Regjeringens foreslåtte rusreform ser ut til å henge i en tynn tråd. Men uavhengig av hva Stortinget til sist ender med, har debatten avdekket en betydelig uenighet i politi- og påtalemyndighet om hva som egentlig er politiets handlingsrom i møte med rusbrukere.
Tirsdag beordret riksadvokaten at samtlige statsadvokatregioner skal rapportere om hva som har vært praksis. Hensikten er å kartlegge om dagens praktisering av ransakingsreglene i politidistriktene avviker fra føringene som ble gitt av Riksadvokatembetet sist uke.
Les: Stopper ransaking av mobiltelefon ved mistanke om rusbruk
Mæland må svare neste uke
Riksadvokaten ber også om at det vurderes om det er behov for større grad av notoritet omkring bruken av slike tvangsmidler. Et sentralt spørsmål er hvor ofte politiet har benyttet seg av sterkt inngripende tvangsmidler, som kroppsundersøkelser, mobilransakinger og husundersøkelser, basert ene og alene på mistanke om rusmiddelbruk.
SVs helsepolitiske talsperson, Nicholas Wilkinson, har levert en såkalt interpellasjon til justisministeren. Der bes Mæland om å svare på hva hun tenker gjøre med det som er avdekket rundt dagens praksis.
– Jeg lurer egentlig ikke så mye på hva som er skjedd, riksadvokaten har sagt tydelig fra hva som er feil. Men jeg forventer klare svar på hva som skal gjøres for å endre væremåten i politiet. Det er mange i politiet som følger loven, men vi har i denne saken sett veldig tydelig at mange ikke følger loven, sier Wilkinson.
Han understreker at dette ikke er en partipolitisk kritikk av statsråden.
– Praksis var den samme da SV satt i regjering. Jeg mener alle partier, også SV, bør si unnskyld for det som er avdekket. Vi hadde ikke kunnskap om dette før, men debatten om rusreformen har gitt de sårbare en stemme. Vi har nå lært hva som skjer bak kulissene, og det vi ser, er at det har vært systematisk maktmisbruk mot brukere av illegale rusmidler. Det må vi endre på. Politiet har aldri hatt disse verktøyene som de nå sier de er redd for å miste, og denne praksisen må endres – uansett om rusreformen får flertall eller ikke, sier Wilkinson.
– Definitivt en omveltning
Hva som egentlig har vært praksis knyttet til ransaking av rusmisbrukere er et spørsmål som riksadvokaten lot stå åpent i redegjørelsen fra sist uke. To advokater som ikke er i tvil, er Inger Zadig og Dagfinn Hessen Paust. Begge har jobbet for rusreform i flere år, og mener politiet systematisk har brukt grove tvangsmidler mot personer som ikke er mistenkt for annet enn bruk.
– Min opplevelse er at politiet stort sett har brukt de tvangsmidler de har hatt kapasitet til. Tvungen rusprøve er blitt tatt i utallige saker, og i de sakene der det er tilståelse, så har det ofte vært under trussel om tvungen rusprøve. Det får politiet nå ikke lenger lov til, og følgen av det er at politiet ikke kan håndheve forbudet mot bruk, annet enn hvis det foreligger en tilståelse. Det er definitivt en omveltning. Det er ikke en endring av rettstilstanden, for slik har det alltid vært, men man retter nå opp en feilpraktisering. Husransakelser er også noe de har hatt en veldig lav terskel for.
Det sier forsvarer Dagfinn Hessen Paust, som er aktiv i Foreningen Tryggere Ruspolitikk.
Så ruset ut – ble pågrepet
Forsvarer Inger Zadig hadde for noen år siden sak der en klient ble pågrepet utelukkende på grunnlag av at en politibetjent mente hun så ruset ut. To rustester viste at dette var ubegrunnet. Barnet hennes, som var i barnevogn, måtte overtas av barnevernsvakten, og boligen ble ransaket. Der ble det funnet 0,8 gram fleinsopp, som tilhørte mannen hennes.
En annen person, som bodde på et eget rom i leiligheten, ble siktet for besittelse av 6,1 gram hasj. Enden på visa var at både kvinnen og ektemannen hennes måtte bli over natten på glattcelle, mens barnevernet tok hånd om deres to små barn.
I avhørsdokumentene, som Rett24 har fått lese, har en politibetjent funnet grunn til å notere at «siktede tror at det er en god ide å vurdere å legalisere cannabis», og at «siktede ble bedt om å forklare hvorfor hun hadde med seg datteren sin (...) på marsjen».
Bakteppet for pågripelsen var at kvinnen, som var aktiv i legaliseringsdebatten, holdt en appell under «Marihuanamarsjen» i Oslo i 2016. Av dokumentene fremkommer at ransakingen i leiligheten ble foretatt av politioverbetjent Jan Erik Bresil. Bresil er profilert leder av Norsk Narkotikapolitiforening, en privat organisasjon som har jobbet svært aktivt mot avkriminalisering.
– Feilinformerer
– Det er helt åpenbart at blir du mistenkt for bruk, så risikerer du at politiet drar hjem til deg utelukkende basert på den mistanken. Mitt inntrykk er at jussen, slik den de siste dagene er redegjort for både av riksadvokaten og en rekke ansatte ved Politihøgskolen, ikke blir respektert. Politiet oppfatter at de har fri adgang til ransaking ved mistanke om bruk. Et godt bilde på denne holdningen gir statsadvokat og NNPF-nestleder Evangers uttalelser, om at han mener man i stor utstrekning kan fortsette å ransake som før, til tross for riksadvokatens tydelige føringer om det motsatte, sier Zadig.
Les: Avviser at riksadvokatens redegjørelse gir vesentlig kursendring
Hun mener politiet feilinformerer om hvilken adgang de har til å ransake.
– Det synes jeg egentlig er ganske alvorlig. Man har mye autoritet og troverdighet som politi, og når politiet klart gir uttrykk for at de har slike midler tilgjengelig, og til og med antyder at man vil bruke tvang dersom deres ønsker ikke imøtekommes, så vil svært mange innrette seg etter de krav politiet fremsetter, uten å protestere.
Hun er skuffet over at rusreformen ser ut til å strande i Stortinget.
– Riksadvokaten har jo nå i praksis avkriminalisert bruk på egen hånd. Det vil bli tilnærmet umulig for politiet å avdekke bruk i fremtiden. Kanskje det er den veien det må gå, at dette må endres fra innsiden, gjennom rettssystemet, og ikke politikken. Det er synd, for vi har en god historie med å gjøre viktige og riktige samfunnsmessige grep, som legalisering av abort, homofili og innføring av kjønnsnøytrale ekteskap, gjennom politikken, sier Zadig.
