Spørsmålet om hva politiet egentlig hadde lov til å foreta seg overfor rusbrukere blusset opp etter rusreformdebatten i 2021. Problemestillingen er om bruk av narkotika, som er et bøteforhold, har så lav straff er uforholdsmessig å foreta personransaking.
Reformdebatten avdekket at det var svært forskjellige synspunkter på dette internt i påtalemyndigheten. Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud sendte derfor våren 2021 ut det brevet som av reformmotstandere senere er blitt omtalt som «riksadvokatens avkriminalisering».
Riksadvokaten slo der fast at kroppslig undersøkelse, i form av tvungen urinprøve eller blodprøve, ikke er et forholdsmessig inngrep for å avdekke ulovlig rusmiddelbruk «alene».
Ikke enig
Siden den gang har justisminister Emilie Mehl (Sp) opprettet et utvalg med mandat om blant annet å «utrede om de straffeprosessuelle virkemidlene politiet har til rådighet i dag, er egnet til effektivt å kunne avdekke narkotikabruk hos unge». Utvalget har vært ledet av lagmann Hans-Petter Jahre, og tirsdag leverte han en gjennomgang på nesten 500 sider.
Her fremkommer det at utvalget ikke bare er enig med det Riksadvokaten skrev i 2021. Utvalget skriver:
«I brev 9. april 2021 uttalte riksadvokaten (punkt 6.2): Kroppslig undersøkelse etter straffeprosessloven § 157, i form av tvungen urinprøve eller blodprøve, vil imidlertid etter riksadvokatens syn ikke være et forholdsmessig inngrep for å avdekke ulovlig rusmiddelbruk alene. Slik utvalget ser det, er denne uttalelsen for kategorisk. Riktig nok er bruk av narkotika et lite alvorlig lovbrudd, og kroppslig undersøkelse i form av urinprøve eller blodprøve er et inngripende tiltak. Men uten en mulighet for prøvetaking, vil bruk av narkotika lett enten bli reelt (de facto) avkriminalisert eller bare innebære et straffansvar for personer som tilstår. Det første undergraver kriminaliseringen, mens det siste innebærer en uakseptabel forskjellsbehandling. Etter utvalgets vurdering er forholdsmessighetsvurderingen etter gjeldende rett mer nyansert enn hva riksadvokaten ga uttrykk for, og ikke minst bør vurderingen være mer nyansert.»
Utvalget omtaler ransaking av personer som kan mistenkes for besittelse av narkotika som et viktig virkemiddel, og mener det bør formuleres en tydeligere hjemmel for at personer som nekter å medvirke kan ransakes med makt. Dersom den det gjelder ikke innrømmer ulovlig rusmiddelbruk, vil rusmiddeltesting være et relevant etterforskingsskritt, mener utvalget, og omtaler riksadvokatens standpunkt som «for restriktivt».
– Svært uheldig
Utvalget bruker et tenkt eksempel som illustrasjon, der en person benekter kjennskap til stoff som er funnet i jakken hans, og hevder at han har lånt jakken:
«I et slikt tilfelle vil det være relevant å avklare om siktede har inntatt det samme stoffet som han hadde på seg. En kroppslig undersøkelse for å avklare narkotikainntak vil være egnet til å belyse både mistanken om bruk og mistanken om innehav av narkotika», skriver utvalget, som anbefaler at POD reviderer de nå gjeldende instruksene til politiet om ransakinger.
Utvalget skriver videre:
«Håndheving av straffansvaret for bruk av narkotika er i dag langt på vei betinget av at mistenkte tilstår. Slik utvalget ser det, er dette svært uheldig. Det uheldige ved en denne rettstilstanden ble også fremhevet av flere instanser i de innspillmøtene utvalget har avholdt, jf. punkt 14.1.5. Etter utvalgets vurdering må enten påtalemyndigheten og politiet ha mulighet til å avdekke bruk av narkotika uavhengig av om mistenkte tilstår, eller så bør straffetrusselen ikke håndheves. Den sistnevnte løsningen er ikke nødvendig ut fra EMK artikkel 3 og 8.»
Vil ha spyttprøver
Utvalget anbefaler det mindre inngripende alternativet med bruk av spyttprøver som hovedregel, men dersom mistenkte nekte så kan urin- eller blodprøve innhentes. Ifølge utvalget «bør mistenktes motvilje da tillegges betydelig vekt i forholdsmessighetsvurderingen».
Personundersøkelser er dessuten særlig aktuelt overfor unge lovbrytere, mener utvalget:
«Om prøvetaking er uforholdsmessig må vurderes konkret, og det bør ikke gjelde en allmenn presumsjon i en bestemt retning. Samtidig vil de momenter som er nevnt annet ledd i utkastet til ny § 232 a i straffeloven ha stor betydning for hvem det er forholdsmessig å innhente en spyttprøve fra. Disse momentene er mistenktes alder, om det er grunn til å tro at mistenkte har utviklet eller står i fare for å utvikle avhengighet av narkotika og gjerningsstedet. Tidlig avdekking av narkotikabruk hos unge personer ligger i kjernen av formålet med den nye hjemmelen. På den annen side er det normalt ikke forholdsmessig å innhente en prøve når mistenkte må antas å være rusmiddelavhengig.»
Hele utredningen finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)
.jpg.jpeg?quality=85)
