Arnesen-utvalget kalte NAVs respons i trygdesaken «uakseptabel», og et «lederansvar» som ikke burde «skyves over på enkeltmedarbeidere».

Les: Slakter NAVs ledelse og organisasjonskultur

Og når du kommer inn i Arbeids- og velferdsdirektoratets hovedkontor på Helsfyr i Oslo, skjønner du fort at såret er der fortsatt. Det heter ikke selvsagt ikke «NAV-saken», eller «trygdeskandalen». Det heter «EØS-saken».

Og oppryddingen er langt fra ferdig.

– Vi har satt i gang en rekke tiltak for å møte den kritikken som fremkom i «Blindsonen». Det å styrke de juridiske funksjonene var det første vi gikk i gang med, forteller direktør Hans Christian Holte. Han tok over ledelsen av Arbeids- og velferdsdirektoratet etter Sigrun Vågeng, som gikk av fredagen før «Blindsonen» ble lagt frem i august i fjor.

Han kom da fra stillingen som skattedirektør. Nå blir han snart den aller første NAV-sjefen med egen juridisk direktør.

Søknadsfristen går ut på mandag.

Satte opp seks kriterier

– Vi har opprettet en ny avdeling, som kom på plass midlertidig i september, og som for alvor skal være oppe og gå fra januar. Foreløpig er den på rundt 20 personer, men etterhvert skal den blir rundt 30. I tillegg har vi etablert juridiske staber, som er tydelig plassert i fagavdelingene. Samlet er dette gjort for å få en mer effektiv og presis inndeling av det juridiske ansvaret i etaten. Vi har sett på hele flyten av juridiske avklaringer i NAV, og i direktoratet spesielt. Det vi har jobbet med i noen måneder, er å bestemme oss for hvordan denne avdelingen skal se ut.

Ifølge Holte er det satt opp seks kriterier for hva som skal definere arbeidet i den nye juridiske avdelingen:

  1. Den skal innebære en tydelig plassering av ansvar
  2. Den praktisere en tydelig ledelse på det juridiske området
  3. Den skal ha kompetente fagmiljøer
  4. Den skal bidra til effektiv oppgaveløsning
  5. Den skal føre til god kommunikasjon
  6. Den skal styrke tilliten til klageinstansens uavhengighet

– Hvordan vil du sammenligne dette med den strukturen du kjenner fra det juridiske arbeidet i Skatteetaten?

– De grepene vi tar nå bidrar til at vi nok ligner mer på Skatteetaten enn vi gjorde tidligere, blant annet ved at vi nå får en juridisk direktør inn i ledergruppen. Jeg har gode erfaringer med dette derfra, og jeg ser det som en styrke å få en juridisk direktør som jeg kan ha tett kontakt med i det daglige arbeidet

– Vært tungt for mange

Holte mener EØS-saken, som vi heretter kaller den, avdekket generelle svakheter i den juridiske strukturen i NAV.

– Hva slags generelle svakheter er dette?

– Det er at vi ikke har gjort avklaringer raskt nok, at vi ikke har eskalert saker av prinsipiell art tidlig nok, og at direktoratet ikke har kommunisert godt nok med andre deler av etaten. Nå plasserer vi NAV Klageinstans direkte inn under den nye avdelingen. Denne har til nå ligget under Ytelsesavdelingen, forteller Holte.

NAV Klageinstans består av rundt 200 personer, hovedsakelig jurister. I tillegg har NAV en mengde jurister plassert i ytelsesforvaltningen i fylkene og på NAV-kontorene.

– Hvordan har de ansatte i NAV opplevd det som er skjedd i etterkant av EØS-saken?

– Dette er en sak jeg opplever at hele NAV har tatt veldig alvorlig. Når det er sagt, så er det ikke bare juristene i NAV som får sine pass påskrevet i Blindsonen. Kritikken rammer også departementet, akademia og domstolene. Det er mange som bærer ansvaret. Men det er klart dette har vært tungt for mange i organisasjonen, og da først og fremst fordi det har vært gjort feil som har gått ut over enkeltmennesker. Og så opplever jeg samtidig en veldig sterk vilje til, og ønske om, å løse dette bedre fremover, sier Holte.

– En heftig oppgave

Et eget innsatsteam i NAV har hatt oppgaven med å gå gjennom tusenvis av saker for å finne feilaktige avgjørelser i EØS-komplekset. Mens dette arbeidet pågikk, kom så pandemien, som medførte en eksplosjon i antall permitterte og arbeidsledige.

– Samlet har det vært et betydelig press på denne organisasjonen, som har stått i en ekstraordinært hektisk periode de siste to årene.

– Hvordan vil ditt samarbeid med juridisk direktør foregå i det daglige?

– For meg, som statsviter, er det viktig å ha en juridisk direktør som gir meg trygghet i at de helt sentrale og grunnleggende forvaltningsverdiene – rettssikkerhet og likebehandling – ivaretas gjennom god juridisk tolkning og praksis. Det å ha en direktør som evner å etablere et godt system for å sikre nødvendig kvalitet og kapasitet, er helt avgjørende. Dette er en rolle som inneholder mye. Den juridiske direktøren skal ha ansvaret for å etablere nødvendig kvalitet i organisasjonen. Vedkommende må være utviklingsorientert, og se når det er behov for å løfte frem regelverksforenklinger knyttet til for eksempel digitalisering. Dette krever teft, våkenhet og en tilstedeværelse i toppledelsen. Det er en heftig oppgave.

Mener timingen er god

– Jurister pleier ikke å være så glad i å bli styrt. Hvordan tar den juridiske organisasjonen det, at det nå kommer en sentral ledelse av arbeidet deres?

– Jeg opplever at det er et veldig sterkt ønske i hele organisasjonen om å styrke og bygge opp tilliten til NAV. Vi ønsker å utvikle oss, og bli bedre. Sånn sett er det en god timing å komme inn på, for den nye direktøren.

– Apropos timing – det er ikke mer enn en uke siden Høyesterett kom til nok en sak der NAVs praksis ble kjent uriktig. Hvordan følger dere opp dette?

– Her må jeg svare litt programmessig at NAV trenger noe tid på å sette seg inn i saken, men at saker som kan være berørt av dette er satt på vent inntil videre.