Sa opp ansatt etter twitring – dømt til å betale oppreisning

Den ideelle organisasjonen Papillon i Bergen har pådratt seg omfattende offentlig oppmerksomhet, etter en kontroversiell oppsigelse fra i fjor.

Den lille virksomheten har som formål å «være en møteplass for jenter og unge kvinner med krysskulturell- eller migrantbakgrunn». Det vakte derfor bekymring da organisasjonens leder, gjennom et anonymt tips, ble gjort kjent med enkelte ytringer en kvinnelig ansatt, Rianne Vogel, var kommet med, blant annet på Twitter.

Enden på visa ble at kvinnen ble oppsagt. Det er gyldigheten av denne oppsigelsen tingretten nå har behandlet. Oppsigelsen var begrunnet i at Vogel hadde «valgt å gå ut offentlig og ta standpunkt i spørsmål om transpersoner, særlig transkvinner og personer som har skiftet juridisk kjønn, på en måte som må anses som utilbørlig og illojalt mot arbeidsgiver og organisasjonens formål/kjerneverdier».

Ikke transfob, bare nedsettende

Hordaland tingrett finner det klart at de ytringer som Vogels har fremsatt på Twitter, i utgangspunktet vil være godt innenfor ytringsfrihetens rammer. Ytringene vil i sin alminnelighet være uproblematisk for de fleste arbeidsgivere, og ikke utgjøre et brudd på lojalitetsplikten overfor arbeidsgiver. Ytringene er ikke av en slik karakter at de utgjør et åpenbart brudd på lojalitetsplikten overfor arbeidsgiver.

Retten er enig med Papillon i at uttalelsene var problematiske for dem, men peker samtidig på at organisasjonen ikke hadde gjort nok for å tydeliggjøre hvilke rammer som de ansatte måtte forholde seg til i sosiale medier. Retten skriver:

«Retten finner ikke at ytringene som Vogels har framsatt på Twitter, er transfobe. Retten vurderer det imidlertid slik at Vogels sin aktivitet på Twitter i det minste kan gi inntrykk av at hun generelt er negativ til transpersoner. Det vises til at hun liker innlegg hvor det brukes beskrivelser som «these sickos» ved en omtale av en ikke-binær mor som problematiser eget barns kjønnsidentitet. Hun retweeter innlegg som omtaler transpersoner som fetisjister, og skriver selv at that claims of victimhood are part of the fetish. Etter rettens vurdering må omtale av transpersoner, og det å være transperson, som en fetisj, anses å være nedsettende».

Fikk ikke beskjed

Retten mener kvinnens ytringer vil kunne være negative for arbeidsgiverens virksomhet, og at Papillon derfor til en viss grad må kunne instruere kvinnen i hvordan hun opptrer i sosial medier. Retten finner imidlertid ingen indikasjoner på at Papillon spesifikt ga kvinnen beskjed om hvordan de ønsket at hun skal opptre i sosiale medier. Dersom det var blitt gitt rimelige retningslinjer, og kvinnen for fremtiden ikke ville moderere sine uttalelser ville det kunne være saklig grunn til oppsigelse. Tingretten skriver:

«Etter rettens syn var oppsigelse en uforholdsmessig reaksjon, når arbeidsgiver ikke først hadde forsøkt å bruke styringsretten til å oppstille rammer for arbeidstakers opptreden på sosiale medier. Ytringene var problematiske for Papillon, men ikke av en slik karakter at det ikke var rom for dialog omkring fremtidig atferd.»

Den oppsagte kvinnen, som tilkjennes 60.000 kroner i oppreisning, representeres av Birthe Maria Eriksen fra ADI Advokater. Hun mener prosessen mot Vogel har avdekket mekanismer som benyttes for å kvele debatt rundt temaet kjønnsdysfori.

– Det har lenge vært påkrevd med en avklaring av rekkevidden av ansattes ytringsfrihet på dette området – og vi håper at dommen blir et holdepunkt for både arbeidstakere, arbeidsgivere og andre aktører på dette feltet, skriver Eriksen i en epost.

Hun peker på at det er betydelig samfunnsinteresse knyttet til fritt å kunne ytre seg om og debattere et tema som dette.

– Det vi har fått i dommen, er en prinsipiell uttalelse om at Vogels’ ytringer generelt ligger innenfor ansattes alminnelige ytringsfrihet, og at disse ikke kan betegnes som «transfobe», sier Eriksen.

Uenig

Organisasjonen Papillon har vært representert av Simonsen Vogt Wiig. Advokat Trine Lise Fromreide opplyser at de helt klart vil vurdere å anke.

– Vi er glade for at Papillon har blitt hørt i at det er direkte ødeleggende for organisasjonens aktivitet med personer i sine rekker som oppfattes som fordomsfulle og ikke-inkluderende. Retten er også klar på at dette er negativt for arbeidet Papillon skal drive, og det formålet organisasjonen skal oppfylle. Det vi er uenig, er at retten likevel mener Papillon må pålegge arbeidstaker å endre sin aktivitet før de kan gi en oppsigelse, skriver Fromreide i en epost.

– Vi ser at dommen ikke omtaler viktige deler av bevisførselen for hvorvidt Papillon har gitt arbeidstaker mulighet til å endre sin aktivitet, i tillegg til at vi ikke er enig i de arbeidsrettslige vurderingene som fremgår av dommen på dette punktet, sier Fromreide.