I 2011, bare 21 år gammel, ble den norske mannen pågrepet for innførsel av nesten 4 kilo metamfetamin til Japan. I Norge ville dette ifølge påtalemyndigheten gitt oppunder seks års fengsel, men i Japan fikk han 11 år, pluss rundt 300.000 kroner i bot.

Boten kunne han ikke betale, og derfor skulle han i stedet sone halvannet år «workhouse», i tillegg til de 11 årene. Etter japanske regler skulle han derfor sonet til 2024, men i 2017 fikk han godkjent overføring til soning i Norge.

Les: Fikk sone lang japansk narkodom i Norge – saksøker staten for oversoning og EMK-brudd

Annonse

Er du jurist og har lyst til å delta i Finanstilsynets tilsynsarbeid på revisjons- og regnskapsførerområdet?

Sted: Oslo

Søknadsfrist: 2025-02-26

Gikk til sak

Straks han var tilbake i Norge, startet mannen en prosess for å større fradrag i soningstiden enn hva som var lagt til grunn i avtalene mellom Norge og Japan.

Mannen viste blant annet til at han i Japan ikke var gitt fradrag for isolasjon, slik han ville fått i Norge.

Dette motsatte staten seg, av hensyn til gjensidig tillit mellom statene. «Dersom overføring medfører en vesentlig mildere reaksjon enn den som er utmålt i domslandet, vil det vanskeliggjøre fremtidige overføringer», het det i statens anførsel. I sommer falt dommen i Borgarting lagmannsrett, og der får staten fullt medhold.

Endte med regningen

«Når en bilateral avtale mellom domslandet og fullbyrdingslandet er inngått, er avtalen forpliktende mellom statene. Lagmannsretten er enig med tingretten i at Norge da ikke kan velge omgjøring i stedet for fortsatt fullbyrding dersom sistnevnte er avtalt mellom landene, som i saken her», skriver lagmannsretten.

I tingretten ble mannen dømt til å betale statens sakskostnader på 187.000 kroner. For lagmannsretten tilkjennes staten 77.000 kroner, slik at mannen nå skylder staten mer enn en kvart million i sakskostnader.

«Den konkrete velferdsmessige betydningen av saken er begrenset selv om det underliggende tema er soning av frihetsstraff, som etter sin art er inngripende. Dette og styrkeforholdet mellom partene veies opp av at saken, slik lagmannsretten ser det, ikke har vært tvilsom. Samlet sett er det ikke rimelig å frita ankende part for omkostningsansvaret», skriver Borgarting.

Det hører forøvrig med til historien at Kriminalomsorgen besluttet å løslate mannen på prøve allerede etter halv soning. Det skjedde i 2019. Søksmålet som nå er behandlet handlet derfor ikke om løslatelse, men om en potensiell erstatning for oversoning.

Dommen finner du her.