Striden Høyesterett avgjorde fredag, handler om hvorvidt lokalbefolkningen i Karasjok gjennom alders tids bruk har ervervet kollektiv eiendomsrett til mesteparten av grunnen i Karasjok kommune.
Statens syn er at eiendomsretten tilhører den juridiske enheten Finnmarkseiendommen (FeFo). Dette er en konstruksjon som ble innført i 2006, for å styrke urbefolkningens lokale eierskap og ressursforvaltning. Før dette var grunnen i det vesentlige regnet som statens eiendom. Saksøkerne mener at denne ordningen ikke går langt nok, og at eierskapet de facto tilhører lokalbefolkningen, i en form for sameie.
Spørsmålet har dermed vært om eiendomsretten ligger til Finnmarkseiendommen, om den ligger til lokalbefolkningen i Karasjok, eller om den kun ligger til den samiske delen av befolkningen i Karasjok.
Utmarksdomstolen kom med 3 mot 2 stemmer til at eiendomsretten ligger kollektivt til alle som til enhver tid har registrert bostedsadresse i Karasjok.
Ressursreguleringen
FeFo har fremholdt at en slik løsning vil få betydning for tilsvarende områder i Kautokeino og deler av Tana, og dermed langt på vei slå bena under hele ordningen med Finnamarkseiendommen. Dette skaper igjen stor usikkerhet med hensyn til ressursreguleringen av områdene, som ligger innbakt i Finnmarksloven. FeFo anførte også at en slik kollektiv eiendomsrett ville skape ukjente problemstillinger knyttet til hvem som skal ha rett til både bruk og rettslig disponering over eiendomsretten.
Samene pekte på sin side på at de rettslige vurderingene knyttet til eiendomsrett må derfor skje ut fra samisk tradisjon, blant annet knyttet til muntlighet når det gjelder rettigheter til eiendom. Det ble fremholdt at en forutsetning om at samene skal ha opptrådt som en tradisjonell norsk eier for å kunne få anerkjent eiendomsrett, ville være i strid med forbudet i rasediskrimineringskonvensjonen.
Opphever dommen
Høyesterett har behandlet saken i storkammer, og kom i dommen som kom fredag til samme resultat som mindretallet i Utmarksdomstolen: Verken lokalbefolkningen eller den samiske delen av den har ervervet kollektiv eiendomsrett. Flertallet legger særlig vekt på at preget av felles rådighet over hele tvisteområdet mangler. Førstvoterende Ingvald Falch skriver:
«Den lokale samiske sedvanen med tilhørende rettsoppfatninger begrunner da ikke at kommunens innbyggere, eventuelt bare de samiske innbyggerne, har ervervet eiendomsrett i fellesskap til hele tvisteområdet. Det er i saken ikke gjort gjeldende – og jeg kan heller ikke se – at hensynet til å sikre naturgrunnlaget for lokal samisk kultur krever at eiendomsretten til hele tvisteområdet kollektivt tilkjennes alle, eventuelt de samiske, innbyggerne i kommunen.
I tillegg legger jeg vekt på at staten gjennom sine disposisjoner i økende grad gjennom 1800-tallet manifesterte sin eiendomsrett i området.»
Dissens
Et mindretall på fem dommere kom til samme konklusjon som flertallet i Utmarksdomstolen, nemlig at alle beboerne i Karasjok, uavhengig av om de er samer eller ei, har kollektiv eiendomsrett. Annenvoterende Espen Bergh skriver:
«Førstvoterende legger stor vekt på at reindriften har vært organisert i reindriftssiidaer, som har fordelt beiteområdene mellom seg. Ut fra dette trekker han den slutning at det ikke har vært tale om en felles samisk bruk av hele tvisteområdet. Jeg kan for min del ikke se at siidainndelingen har medført en oppsplitting som kan endre det overordnede bildet av felles bruk som Finnmarkskommisjonen og utmarksdomstolen har beskrevet og bygd på.»
Hele dommen finner du her.
