I desember ble den såkalte RenoNorden-saken omsider avgjort. Temaet var om styremedlemmene ga investoren Arne Vigeland tilstrekkelig informasjon før han ble med på en emisjon i det den gang kriserammede renovasjonsselskapet.

RenoNorden var Nordens største renovasjonsselskap, før det gikk konkurs til store overskrifter.  Vigeland har uten hell forsøkt å holde styremedlemmene personlig ansvarlig for at aksjene han kjøpte, for 55 millioner kroner, gikk tapt i konkursen.

Annonse

Ønsker du å jobbe ved en av Bergens mest spennende arbeidsplasser for jurister?

Tapte igjen

I desember behandlet lagmannsretten saken for andre gang, etter at Høyesterett for et år siden opphevet den første avgjørelsen. Styremedlemmene ble, som i forrige runde, frikjent, og tilkjent sakskostnader på hele 11,5 millioner kroner. Saken som nå er avgjort, gjelder arrest for å få innkrevd disse pengene.

Og det er her det for alvor blir innviklet.

Det var nemlig ikke Arne Vigeland personlig som reiste kravet mot styremedlemmene, men snarere hans investeringsselskap SJ Equities. Dette selskapet er registrert på Belize, og skulle derfor i utgangspunktet stilt sikkerhet før søksmålet. Før tvisten startet solgte imidlertid SJ Equites kravet til sitt tomme datterselskap SJI Equites, for én euro. Dette selskapet er registrert i EØS-landet Irland, og trengte derfor ikke stille sikkerhet for sakskostnader.

Zürich Insurance, som har betalt advokatregningene for styremedlemmene, mener Vigeland på denne måten har forsøkt i isolere risikoen for sakskostnadene i et tomt, verdiløst selskap.

Gjennomskjæring

Men kan man holde eieren av et selskap personlig ansvarlig for selskapets pålagte sakskostnader? Ja, i følge en dom Høyesterett avsa like før jul kan man faktisk det, under gitte omstendigheter. Høyesterett kom til at beslutningstaker i selskapet kan holdes personlig ansvarlig «særlig dersom man gjennom disposisjoner før en rettssak forsøker å isolere seg fra et kostnadsansvar som man ellers ville ha risikert å bli idømt i egenskap av part».

Lagmannsretten viser til denne dommen, omtaler Vigelands organisering som «klanderverdige disposisjoner», og skriver blant annet:

«Ved at (Vigeland) såpass klart har forsøkt å isolere sine egne verdier fra kostnadsansvaret, røper det en holdning som gir en klar risiko for at dette vil bli fulgt opp ved at han også fram i tid vil forsøke å isolere sine verdier fra et kostnadsansvar.»

Retten mener derfor både at det foreligger sikringsgrunn, og at Vigeland kan holdes personlig ansvarlig for selskapets advokatregning. Zürich gis derfor inntil videre arrest i Vigelands eiendom på Nesøya.

Annonse

Rådgiver/seniorrådgiver (jurist)

Ny rettspraksis

Advokat Nanette Arvesen i Thommessen forteller at Zürich har forsøkt å inndrive kravet på vanlig måte, uten hell.

– Vi har fått beskjed om at selskapet som var saksøker i søksmålet mot styremedlemmene i RenoNorden ikke vil eller kan betale, og er under avvikling i Irland. Realiteten er at Vigeland har kjørt søksmålet mot styremedlemmene med et tomt selskap som saksøker, for å unndra seg sakskostnadsansvaret, mener Arvesen.

– Det er på bakgrunn av Høyesteretts nyeste rettspraksis om ansvar for sakskostnader at Arne Vigeland holdes ansvarlig. Opprinnelig ble det også tatt arrest i hans bankkontoer, men basert på anslått markedsverdi på eiendommene ble partene enige om at det var tilstrekkelig med arrest i eiendommene. Arresten innebærer imidlertid ikke noe tvangsgrunnlag for å inndrive sakskostnadskravet på NOK 12 millioner. Zurich har derfor tatt ut stevning mot Arne Vigeland for å få en rettskraftig dom på at Vigeland personlig er ansvarlig for sakskostnadene, forteller Arvesen.

Flere søksmål på gang

Vigeland har i denne runden vært representert av Halvard Helle fra Schjødt. Han opplyser at Vigeland ikke vil anke avgjørelsen.

– Vi er ikke enige i lagmannsrettens kjennelse, og det er ikke grunnlag for den kritikken som reises mot Vigeland. Når saken likevel ikke ankes, skyldes det at Høyesteretts kompetanse ved videre anke over kjennelse er begrenset til å gjelde den generelle lovtolkningen og saksbehandlingen. Høyesterett har ikke anledning til å ta stilling til de konkrete vurderingene lagmannsretten har gjort i saken, sier Helle.

At saken ikke ankes, betyr imidlertid ikke at støvet har lagt seg. Ikke bare har Zürich gått til ny sak for å få tvangsgrunnlag: Parallelt har nemlig Vigeland anlagt et negativt fastsettelsessøksmål i Irland, med påstand om at han ikke er personlig ansvarlig for sakskostnadene. Dette omtaler lagmannsretten som «påfallende»:

«Uten at det er avgjørende, vil lagmannsretten også bemerke at (Vigeland) har inngitt et negativt fastsettelsessøksmål mot Zurich i Irland, da dette til en viss grad er egnet til å underbygge sikringsgrunnen. Det framstår som noe påfallende at dette søksmålet, i motsetning til søksmålet mot styremedlemmene i RenoNorden ASA, er tatt ut i Irland framfor i Norge.»

– Saksanlegget i Irland er nok et bevis på hans intensjon om å unndra seg sakskostnadsansvaret, og styrker sikringsgrunnen, sier Zürichs advokat Nanette Arvesen.

Lagmannsrettens kjennelse finner du her.