Saken som er plukket til som «pilot» i NAV-komplekset, vil få en meget rask behandling i Høyesterett. Det er klart etter at setteriksadvokat Henry John Mæland nå har fått lest gjennom gårsdagens avgjørelse fra EFTA-domstolen.

– Høyesterett har tidligere har uttalt at EFTA-domstolens tolkning skal tillates stor vekt. Dette er prinsipper påtalemyndigheten må følge, og vi kommer derfor til å legge ned påstand om frifinnelse i denne saken, sier Mæland.

Han opplyser at saken nå er berammet til et tre timer langt rettsmøte på formiddagen torsdag 27. mai.

Ikke noe knekkpunkt likevel

Pilotsaken som skal behandles er fra 2017, og er den eneste av de rene trygdebedragerisakene som har gått helt til Høyesterett i avdeling.

Rett24 omtalte dommen her

dommen fikk en mann i midten av 60-årene 75 dagers fengsel for grovt uaktsomt, grovt bedrageri. Han hadde vært i Italia mens han fikk arbeidsavklaringspenger. Noe av det som har gjort saken spesielt egnet, er at forholdet strekker seg på begge sider av knekkpunktet i 2012, da den nye trygdeforordningen trådte i kraft.

Men knekkpunktet viser seg altså nå ikke å være noe knekkpunkt i det hele tatt. Dette fordi trygdeforordningen, ifølge EFTA-domstolen, er irrelevant i denne sammenheng. Domstolen uttalte onsdag at den norske ordningen uansett er ulovlig etter grunnprinsippet i EØS-avtalen artikkel 36, om tjenestefrihet.

– Vår konklusjon innebærer at forsvarer og påtalemyndighet vil være enig om både faktum og juss når saken kommer opp den 27. mai. Frem til nå har vi vært enige om situasjonen etter 2012. Det det har vært uenighet om, er om EØS-avtalens artikkel 36, om tjenestefriheten, kommer til anvendelse. Det har EFTA-domstolen gitt sin tolkningsuttalelse om. Det var dette som var det sentrale temaet, og det var det det var uenighet om.

– Foreløpig er det kun kartlagt straffesaker tilbake til 2012. Hvordan vil påtalemyndigheten nå forholde seg til saker fra perioden 1994 til 2012?

– Nå tror jeg vi først skal få prosedert denne saken, og avvente Høyesteretts avgjørelse, og så får vi komme tilbake til det spørsmålet.

– Krav på etterbetaling

Forsvarerne i saken, John Chr. Elden og Anders Brosveet, opplyser at det etter et forberedende rettsmøte i Høyesterett er klart at saken vil bli behandlet i storkammer. Det vil i så fall bli norsk rettshistories desidert korteste storkammersak.

– Dette var en fornuftig avgjørelse fra setteriksadvokaten, og i storkammersaken vil det bli lagt ned felles påstand om frifinnelse.

– Hva tenker du nå bør skje med de eldre sakene, fra før 2012?

– Det samme vil gjelde for dem, og det blir påtalemyndighetens oppgave å gå gjennom domsarkivene for å kartlegge dette. Men i tillegg har du to kategorier til: De som har måttet tilbakebetale, og de som har latt være å søke fordi de trodde loven var riktig, eller har fått avslag på søknad. Disse vil ha krav på etterbetaling, og dette er en mye større kategori, sier John Chr. Elden.