Både lederen og nestlederen i Sian (Stopp islamiseringen av Norge) ble vinteren 2019 tiltalt for hatefulle ytringer. Bakgrunnen var en demonstrasjon som ble holdt foran stortinget høsten 2018, der de to delte ut flyveblader og holdt appeller.
I Oslo tingrett ble den mannlige lederen dømt til betinget fengsel, mens den kvinnelige nestlederen ble frikjent. Lederens anke over den fellende dommen ble nektet fremmet, slik at den nå er rettskraftig. Påtalemyndighetens anke over frifinnelsen av nestlederen ble derimot tillatt fremmet, og det er denne lagmannsretten nå har avgjort – med samme resultat som i første instans.
Uttalelsen påtalemyndigheten mente rammet bestemmelsen om hatefulle ytringer, var at hun sa:
«Lekeberg, er byen i Sverige. En liten kommune. Dem har en video som viser hvordan det blir når det blir importert morderzombier, seksualpredatorer, tilbakestående kultur. Kultur fra Midtøsten. Folk blir steina ned når de er på sykkeltur, dem skiter ned balkongene og hagene demmes, dem banker på dørene og krever servering. Det er blitt et shithole. Shithole! Da trenger det ikke være så jævlig dyktig i pluss og minus før vi skjønner på sikt hvor vi er på vei. Hva når det blir nok innvandrere fra Midtøsten og Afrika, ikke med islam for det er fyfy og sin kultur, sin kultur, og tar over. Skal vi sitte på ræva å fornekte sannheten folkens, til dem kommer og tar husene våre.»
Lagmannsretten legger blant annet vekt på at ytringene ikke innebærer noen oppfordring eller tilslutning til integritetskrenkelser, og at uttalelser om konsekvenser av politikk ligger i kjernen av det ytringsfriheten beskytter:
«Det skal svært mye til før sterke språklige karakteristikker, overdrivelser eller lignende kan medføre at ytringer fremsatt i en slik kontekst skal føre med seg straffansvar. Det er ikke tilstrekkelig at uttalelsene er «krasse og ensidig fordømmende og utvilsomt kan virke sårende og krenkende på dem som bekjenner seg til den islamske religion» (...). Retten presiserer for ordens skyld at det ikke er avgjørende om tiltalte har gitt et dekkende bilde av forholdene i Sverige. Det gir liten mening å snakke om sannhetsgehalten i uttalelser av denne karakteren (...).
Retten fremhever også at kvinnen under appellen tok avstand fra undertrykkelse av muslimske jenter, som hun selv hevdet at hun forsvare:
«Uttalelsene om «morderzombier» og «seksualpredatorer» må fortolkes ut fra denne sammenhengen. Karakteristikkene kan da ikke forstås dit hen at de er myntet på samtlige muslimske innvandrere, uavhengig av hvilket kjønn eller øvrig livsanskuelse disse måtte ha. Dette, sett hen til de øvrige forhold som er fremhevet og til at tiltalte så tydelig tok sikte på å delta i det frie ordskiftet, innebærer etter lagmannsrettens syn at heller ikke denne delen av ytringene isolert sett er over grensen for det straffbare.»
Den rettskraftige dommen mot lederen av gruppen, lød på betinget fengsel i 30 dager og en bot på 20 000 kroner.
