I mai ble det for første gang tilkjent erstatning til en person som var utsatt for ulovlig tvangsmiddelbruk i de mye omtalte narkotikasakene. Bakgrunnen var at politiet hadde besluttet å ransake både person, bil og bopel og telefon, etter at en spyttprøve til en sjåfør hadde gitt utslag på kokain.

Den etterfølgende blodprøven viste at mannen ikke hadde rusmidler i blodet.

I vedtaket, som ble omtalt i Dagbladet i slutten av juni, viser Statens sivilrettsforvaltning til Riksadvokatens skriv om forholdsmessighetsvurderingen knyttet til ransaking i mindre narkotikasaker.

Vurderingen er at selve personransakingen var i dette tilfellet var lovlig, ettersom mannen var mistenkt for kjøring i ruspåvirket tilstand. Men «da det ikke ble funnet narkotika på hans person og uten andre holdepunkter, var ikke ransaking av bopel og beslag av mobiltelefon et relevant og forholdsmessig tvangsinngrep. Det vises til at mistanken gjaldt kjøring i ruspåvirket tilstand, og ikke salg eller oppbevaring av narkotika», heter det i vedtaket.

Øker summen

I det opprinnelige vedtaket, som ble gjort i midten av mai, landet sivilrettsforvaltningen på at 10.000 kroner var en rimelig erstatning for den ulovlige tvangsmiddelbruken. Bare noen dager etter dette avsa imidlertid Høyesterett HR-2022-980-A.

Les: Høyner oppreisningsutmålingen for voldtekt – knytter summen til G

I dommen slo Høyesterett fast at oppreisningsnivået i voldtektssaker hadde stått stille i over 10 år, og derfor måtte prisjusteres. Nivået ble økt fra 150.000 kroner, til 2G, som i dag er 210.000 kroner.

Som en konsekvens av dette, besluttet sivilrettsforvaltningen å omgjøre vedtaket i tvangsmiddelsaken. Sivilrettsforvaltnigen skriver:

«I lys av uttalelsene i høyesterettsdommen fra 2012 legger vi til grunn at oppreisningsnivået etter § 447 andre ledd også må oppjusteres. Hvor stor oppjusteringen skal være avhenger av utviklingen i sammenlignbar retts- og forvaltningspraksis fra 2012 og frem til i dag. I saker der oppreisningsnivået har vært det samme siden 2012, f.eks. i saker der den eneste belastningen som kompenseres for er en alvorlig og stigmatiserende siktelse, medfører den nye HR-dommen behov for en oppjustering. Der sammenlignbare saker viser at det har skjedd en utvikling i oppreisningsnivået siden 2012 må størrelsen på en justering vurderes konkret og hvor ovennevnte momenter hensyntas.

På bakgrunn av den siste utviklingen i rettspraksis, omgjør Statens sivilrettsforvaltning vedtak fattet etter skjæringstidspunktet av eget initiativ i tråd med Høyesteretts vurderinger.

Etter en konkret vurdering tilkjennes kravstiller ytterligere kr 5000 i oppreisning, slik at samlet oppreisning blir kr 15.000.»

Riksadvokatens gjennomgang av ransakingspraksis, og ikke minst den etterfølgende debatten, har vist at det innad i påtalemyndigheten har versert høyst forskjellige oppfatninger forholdsmessighetsbegrensningen i straffeprosessloven § 170a. De tre ukene som ble kontrollert, avdekket totalt 121 kroppslige undersøkelser basert på mistanke om narkotikabruk. Om man antar at disse ukene er representative for året som helhet, vil det tilsi rundt 40 i uken, eller 2000 på årsbasis.

Venter flere krav

Førstestatsadvokat Olav H. Thue uttalte etter dette til Rett24 at undersøkelsen hadde fanget opp at det på enkelte punkter var «systematiske feil og mangler i politiets håndtering av tvangsmiddelbruk i mindre narkotikasaker».

– Før brevet av 9. april i fjor, er det ganske tydelig at politiet ikke oppfattet dette som et uforholdsmessig inngrep. Men da hadde de heller ikke noe direktiv fra overordnet påtalemyndighet å forholde seg til, og det er på det rene at det har vært overraskende store forskjeller i praksis mellom politidistriktene, sa Thue.

Foreløpig er det imidlertid ikke kommet noen strøm av erstatningssaker til Statens sivilrettsforvaltning. I tillegg til den som ble avgjort i mai, viser en manuell opptelling gjort i juni at det kun er ytterligere én sak til behandling per nå.

– Men ut fra det som er fremkommet venter vi inn flere krav, sier Kristina Kjeverud, avdelingsdirektør i Statens sivilrettsforvaltning.