Advokatforeningens årstale i 2019 fremholdt at uskyldspresumsjonen er under betydelig press. Uskyldspresumsjonen er en viktig rettssikkerhetsgaranti for å hindre at uskyldige blir dømt. Rettssikkerhet er viktig innenfor ethvert juridisk område. På skatterettens område er det en viktig rettssikkerhet at selskaper får en rettferdig og begrunnet saksbehandling når skattekontoret fatter vedtak overfor dem. Det ligger som en forutsetning at forvaltningens inngrep skal sikre en holdbar løsning ut fra gjeldende rett.
På skatteområdet fremstår det av og til som at dette prinsippet er glemt – eller i alle fall neglisjert. Den senere tids erfaringer viser at skattyter ofte møter en krevende prosess når et skattevedtak foreligger. Dette gjelder særlig i saker om internprising i multinasjonale konsern.
I de senere årene har flere internprisingssaker havnet i domstolene. Årsaken er at skattytere er uenig i skattemyndighetenes vedtak mot skattyter. I internprisingssaker er uenigheten begrunnet i skattemyndighetenes sensur av den prisen skattyter har fastsatt i en konsernintern transaksjon.
Internprisingssaker er faktumtunge og kompliserte. Likevel skal det ikke stilles lavere krav til de bevis skattemyndighetene må presentere, eller de rettslige og økonomiske vurderinger skattemyndighetene må gjennomføre, når de fatter et vedtak. Det er tross alt skattemyndighetene som har bevisbyrden i disse sakene. En presumsjon for at skattyter har priset transaksjoner feil, er ikke tilstrekkelig.
Vi har den senere tid opplevd at skattemyndighetene, før de kommer med formelt vedtak, ofte er på «fisketur» hos skattyter. Inntrykket er at skattemyndighetene pretenderer at skattyter har en inntektsreduksjon som følge av feil internprising, men man har ikke klart å bevise dette i tilstrekkelig grad for én eller flere transaksjoner.
Skattemyndighetenes samfunnsoppdrag er å sikre rett skatt til rett tid. I praksis ser vi imidlertid en tendens til at skattemyndighetenes fokus er å sikre økt skatteproveny. Dette forsterkes også av at skattemyndighetene i internprisingssaker av og til anfører rettslige synspunkter vi anser som tvilsomme.
Når skattemyndighetene iverksetter bokettersyn hvor de pretenderer at skattyter har feil internprising, uten tilstrekkelig direkte bevis, har erfaringen vist at de oppfordrer skattyter selv til å komme med forslag til en skattemessig justering. Dette er smått utrolig. Skattemyndighetene bør i stedet henlegge disse sakene, framfor å forfølge et ønske om å «trumfe» gjennom sine standpunkter for å etablere fremtidig ligningspraksis. I så fall danner man ligningspraksis på falske premisser – vedtaket kan langt på vei anses å gå på akkord med legalitetsprinsippet.
Totaliteten av dette er at man allerede på bokettersynsstadiet kommer skjevt ut når man ser hen til å ivareta skattyters rettssikkerhet. Det hele blir ikke noe bedre av at lagmannsretten i høst avsa en dom i en internprisingssak, hvor domstolen uttalte at den måtte være «tilbakeholden» med å overprøve skattemyndighetenes vurderinger i saken. Skattemyndighetene fikk medhold. Dette til tross for at skattyter hadde ført sakkyndige vitner. Domstolen mente at skattekontoret hadde gjort mer korrekte faktiske vurderinger i saken, og ikke de sakkyndige. Altså fant domstolen skattekontoret sin bevisfremleggelse mest sannsynlig.
Skattyter har anket dommen. Resultatet er ennå uvisst. Om man fremover får svakt begrunnede vedtak og en tilbakeholden domstol, spøker det for skattyters rettssikkerhet.
