Torsdag holdt leder av Advokatforeningen, Jens Johan Hjort, den etterhvert tradisjonsrike årstalen i Oslo. Der argumenterte han blant annet for at man bør endre loven, slik at man ikke lenger skal kunne dømmes til å betale erstatning og oppreisning for et forhold man er blitt frifunnet for.

Paradokset med sivile krav i kjølvannet av en strafferettslig frifinnelse er et tema det er vanskelig å se logikken i for den som ikke kjenner beviskravsreglene, og Hjort argumenterte i sin tale for at man heller burde gi fornærmede rettsvern gjennom en statlig garantiordning.

– Straffeprosesslovutvalget har foreslått et ensrettet system. Altså at dersom man frifinnes i strafferettslig forstand, kan man heller ikke bli idømt erstatningsansvar. Og at man kan supplere en slik ordning med en statlig garantiordning. For eksempel ved at staten garanterer for det sivile kravet til fornærmede i og med at tiltale tas ut. Man kan stille spørsmål ved om dette er riktig ressursbruk. Jeg mener ja. Til tross for at dette vil koste penger, bør hensynet til et rent resultat i straffesaken veie tyngst, sa Hjort talen.

– Så fra det øyeblikk tiltale er tatt ut så skal man være garantert erstatning og oppreisning?

– Ja, det er en mulighet. Det kan selvfølgelig bety at man må ut med noe mer erstatning, men samtidig så skal jo ikke påtalemyndigheten reise sak uten at de straffbarhetsvilkårene er oppfylt. I de sakene som har vært oppe, så ser man at folk forstår ikke dette, sier Hjort til Rett24.

Til stede under talen var både justisminister Jøran Kallmyr (FrP) og Høyres justispolitiske talsmann, Peter Frølich. Politikerne forteller at de har lite til overs for idéen.

– Det synes jeg er et lite gjennomtenkt forslag. Da vil man få en situasjon der ethvert offer i en sak der påtalemyndigheten har tatt ut tiltale, har krav på erstatning, sier justisminister Kallmyr. Han kan ikke se for seg at regjeringen vil gå inn for noe slikt.

– Det betyr jo at vi egentlig anser enhver handling som begått hvis det er tatt ut tiltale, at det bare var beviskravene som skilte, og dermed har fornærmede krav på erstatning som følge av en kriminell handling. Jeg synes ikke det står særlig godt i stil med uskyldspresumsjonen, sier Kallmyr.

Han får støtte fra Frølich, som sitter i Stortingets justiskomité.

– I jussen er det noen ganger ting er vanskelig å forklare, men det er likevel grunner til at det er slik. Jeg synes dette høres ut som en merkelig konstruksjon, sier Frølich.

Det var uskyldspresumsjonen som var temaet for årets tale fra Advokatforeningens leder. I tillegg til spørsmålet om erstatning til fornærmede ved frifinnelser, lanserte Hjort følgende ønskeliste til lovgiver:

  • Det bør gis et tydelig signal i den nye straffeprosessloven om at taushet aldri kan tale i noens disfavør.
  • Erstatning for uberettiget straffeforfølgning bør ikke settes ned fordi man ikke har forklart seg.
  • Selvinkrimineringsvernet for foretak bør bestå.
  • Arbeidet med å forbedre politiets avhørsmetoder må fortsette.
  • En domfellelse bør ikke baseres på troverdighetsvurderinger alene.
  • Det må utvises måtehold i innføring og bruk av administrative sanksjoner i stedet for straff.
  • Forslaget om sivilrettslig inndragning må legges i skuffen, der andre og langt bedre lovforslag er lagt.
  • Reglene om varetekt må utformes slik at de er egnet til å styre daglig praksis i retning av mindre unødvendig fengsling.
  • Regjeringen bør sørge for at isolasjon under varetekt reduseres til et minimum.

Årstalen ble etterfulgt av middag på Grand Hotel i Oslo, der blant andre tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch var blant talerne.