Klimaklager mot en rekke europeiske land, inkludert Norge, er stanset i påvente av utfallet i de tre storkammersakene som nå behandles. Tidligere har nasjonale domstoler i flere land behandlet lignende søksmål, men foreløpig er det ikke kommet noen føring fra Menneskerettsdomstolen i Strasbourg.
Saken som skal høres onsdag denne uken, gjelder en klage som i 2020 ble levert inn av seks ungdommer fra Portugal. De representeres av et britisk advokatfirma, samt den irske juridiske aktivistorganisasjonen Global Legal Action Network.
– No legal basis
Klagen er rettet mot alle de 27 EU-landene, samt Storbritannia, Norge, Sveits, Tyrkia, Russland og Ukraina. Kjernen i klagen er at manglende kutt i CO2-utslipp krenker retten til liv etter EMK artikkel 2.
I de skriftlige tilsvarene Norge har sendt til EMD, skriver norske myndigheter at klagen er å anse som en oppfordring til EMD om å ta en rolle som internasjonal overdommer over nasjonalstatenes generelle politikkutforming. Norge anfører at dette vil fravike menneskerettskonvensjonens grunnleggende karakter av å beskytte individuelle menneskerettigheter, og at dette vil «require a reinvention of the Convention as an instrument for the protection of collective interest, and the Court as a supervisor of society-wide policy decisions, for which there is currently no legal basis».
Samarbeid med andre stater
Norge peker videre på at det er andre internasjonale konvensjoner enn EMK som pålegger statene klimapolitiske plikter, og da særlig Kyoto og Paris-avtalene. Norges påstand er at saken må avvises. Et sentralt argument i så måte er at klagerne ikke har gått veien via nasjonale domstoler, men klaget direkte til EMD. Normalt vil EMD kaste ut slike saker, men konvensjonen har en unntaksregel som sier at EMD kan behandle slike klager i særlige tilfeller.
Hvorvidt storkammeret vil komme til at dette er et slikt særlig tilfelle, gjenstår å se. Mange, inkludert miljørettseksperter, trodde at EMD ville komme til å avvise klagen umiddelbart på dette grunnlaget. Det skjedde ikke, men det kan fortsatt bli konklusjonen.
– EMD har oppfordret de innklagede statene om å samarbeide om innlegg, og å konsentrere det muntlige innlegget til spørsmål om «admissibility» – det vil si om de formelle vilkår for å ta klagen til behandling er til stede. Den oppfordringen har Norge fulgt, og vi har utarbeidet muntlig innlegg til storkammer i samarbeid med andre innklagede stater, skriver advokat Henriette Busch hos regjeringsadvokaten i en epost til Rett24.
– I Norges skriftlige innlegg til storkammeret har vi også redegjort for materielle spørsmål, og for Norges innsats for å nå sine ambisiøse klimamål. Under den muntlige høringen har statene fulgt oppfordringen fra domstolen om å redegjøre for statenes syn på formelle vilkår om «jurisdiction», «victim status» og «exhaustion of domestic remedies», skriver Busch.
NIM støtter klageretten
Norges institusjon for menneskerettigheter, NIM, mener på deres side at saken ikke skal avvises. NIM har, i samarbeid med en rekke andre menneskerettsinstitusjoner, intervenert som tredjepart i saken. Her argumenterer NIM for at enhver stat som er part til EMK bør kunne holdes rettslig ansvarlig for alle utslipp som er under statens effektive kontroll, i den grad de har effekt for menneskers liv og helse etter EMK artikkel 1.
NIM mener statene er forpliktet til å beskytte retten til liv og fysisk integritet ved å kutte sine klimagassutslipp etter EMK artikkel 2 og 8. NIM argumenterer dessuten for at det kan være en EK-stridig diskriminering basert på fødselsdato, dersom statene ikke tar hensyn til fremtidige generasjoners langsiktige interesse i et levelig klima.
NIM-direktør Adele Matheson Mestad skal under høringen onsdag holde innlegg på vegne av de europeiske institusjonene.
