Et sentralt spørsmål i Førdefjord-saken, er om gevinstene ved å dumpe gruveavfallet i sjøen kvalifiserer som «overriding public interest». Dette er det vilkåret som det aktuelle EU-direktivet oppstiller for å forringe vannkvaliteten i området.
Naturvernerne vant ikke frem i Oslo tingrett. Saken ligger nå i Borgarting lagmannsrett, som i fjor henviste saken til EFTA-domstolen. Da EFTA-domstolens avgjørelse kom i vår, ble den feiret som en stor seier i miljøbevegelsen.
Vurderte på nytt
Domstolen konstaterte i avgjørelsen at rent private økonomiske interesser, og statens skatteproveny, ikke kan kalles en «overriding public interest». Deretter skrev domstolen:
«Som Kommisjonen har påpekt kan imidlertid hensyn knyttet til den sosiale eller økonomiske situasjonen i et bestemt område, på visse vilkår, utgjøre tvingende allmenne hensyn. EFTA-domstolen bemerker særlig at EU-domstolen har anerkjent at økonomiske hensyn som forfølger et formål av allmenn interesse, eller garanterer en tjeneste av allmenn interesse, kan utgjøre et tvingende allment hensyn som kan rettferdiggjøre en hindring for en av de grunnleggende friheter (...).
På dette grunnlag kan det ikke utelukkes at et prosjekt kan godkjennes etter direktiv 2000/60 artikkel 4 nr. 7 basert på behovet for å oppnå sysselsettingsvirkninger og dermed sikre bosetting i regioner som opplever betydelig fraflytting og sosial nød.»
Det er nå opp til Borgarting lagmannsrett å avgjøre om statens begrunnelse i Førdefjord-vedtaket oppfyller de kravene EFTA-domstolen har oppstilt. Hovedforhandling om dette er berammet med oppstart på tirsdag i neste uke.
I mellomtiden har departementet som konsekvens av EFTA-domstolens uttalelse, gjort det den mener er en ny realitetsvurdering av det gamle vedtaket. Denne ble behandlet i statsrådet 23. mai, og der ble det, på eget initiativ, fattet beslutning om at tillatelsen til gruvedrift ikke skulle omgjøres.
I begrunnelsen legges det vekt på fraflytting i området, behovet for arbeidsplasser, og forsyningssikkerheten i Europa for det viktige mineralet rutil, som skal utvinnes i gruven.
Ber om at saken heves
Dermed mener staten at det gamle vedtaket, som den forestående ankesaken handler om, ikke lenger er relevant. I et prosessskriv anfører staten at naturvernerne ikke lenger har rettslig interesse, og at saken må heves, med mindre man tar inn den nye vurderingen som en del av den verserende saken. Det siste ønsker ikke organisasjonene.
De er dermed eventuelt henvist til å starte prosessen på nytt, med å angripe den nye beslutningen fra 23. mai, skriver staten.
I prosesskrivet viser staten til Skoghøys Tvisteløsning, der han skriver at den rettslige interessen bortfaller dersom «forvaltningsorganet selv har omgjort vedtaket eller har realitetsvurdert omgjøring og fastholdt vedtaket. (...) Etter at omgjøring er realitetsvurdert, er det i tilfelle vedtaket i omgjøringsomgangen som må angripes».
«Vår sak er nettopp en slik situasjon som Skoghøy omtaler avslutningsvis i sitatet. Det er ikke tvilsomt at beslutningen 23. mai 2025 innebærer en realitetsvurdering av om de tidligere vedtakene om utslippstillatelse skulle omgjøres», skriver advokat Asgeir Nygård fra Regjeringsadvokaten.
At Skoghøy omtaler det som «vedtaket i omgjøringsadgangen», mens det her er snakk om en beslutning om ikke å omgjøre, har ikke betydning, anfører staten. Det sentrale er, etter statens syn, at saken er realitetsvurdert på nytt.
Skulle staten få medhold i dette, må altså naturvernerne starte prosessen helt på nytt, med stevning til Oslo tingrett, to og et halvt år etter forrige gang. Naturvernerne er imidlertid absolutt ikke enige i at den ferske beslutningen fra 23. mai innebærer en ny realitetsvurdering.
– Et desperat trekk
– Vi opplever dette som et desperat trekk, og vi forventer at staten ikke vil komme noen vei med en så sleip finte. Det er vanskelig å tolke det på noen annen måte enn at staten er redd for å tape etter at EFTA-domstolen ga oss medhold, skriver Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, i en pressemelding. Også Natur og Ungdom er part i saken.
Miljøorganisasjonenes svar på statens anførsel, ble oversendt tirsdag morgen. Der anfører organisasjonenes prosessfullmektiger for det første at beslutningen fra statsrådet i mai ikke er «av en slik karakter at den erstatter de tidligere vedtakene», og for det andre at miljøorganisasjonene uansett har rettslig interesse i å få dom for at de opprinnelige vedtakene er ugyldige.
Når det gjelder statens henvisning til Skoghøy, så er naturvernerne altså ikke enige i at beslutningen fra mai innebærer en ny realitetsvurdering, slik staten legger til grunn. De viser til at den ikke inneholder ny og eksisterende informasjon om miljøkonsekvensene, og skriver: «Formålet er simpelthen å vurdere om den opprinnelige tillatelsen er gyldig i lys av EFTA-domstolens tolkningsuttalelse».
Organisasjonene kunne bedt om at den nye beslutningen fra mai ble trukket inn i den forestående ankeforhandlingen, men det har de ikke ønsket. I stedet er det lagt ned forbehold om at denne eventuelt vil bli angrepet i et eget søksmål senere. Begrunnelsen er at organisasjonene mener at det er det gamle vedtaket som fortsatt gjelder, og dessuten at det uansett er det prinsipielle spørsmålet om EØS-reglenes betydning for norsk miljørett, som er det sentrale for saken.
– Ville vunnet
Naturvernerne representeres av Amund Noss og Asle Bjelland fra CMS Kluge. I deres siste prosesskrift skriver de:
«For det tilfelle at lagmannsretten skulle gi staten medhold i hevingspåstanden, vil miljøorganisasjonene kreve sakskostnader for tingrett og lagmannsrett erstattet etter tvisteloven § 20-4 bokstav b). Det er i så fall staten som ved beslutningen har fratatt miljøorganisasjonene den rettslige interessen. I lys av blant annet EFTA-domstolens tolkningsuttalelse er det klart at miljøorganisasjonene ellers hadde vunnet saken, noe regjeringens nye begrunnelse i beslutningen underbygger.»
Staten skriver på sin side at saken etter dens syn nå er verdiløs, ettersom departementet, etter en eventuelt rettskraftig dom, formodentlig vil peke på den fornyede vurderingen fra mai og si «at de feil domstolen måtte ha pekt på i de tidligere vedtakene anses ratihabert ved denne beslutningen».
– Man kan ikke komme opp med en helt ny begrunnelse bare fordi den passer bedre med EFTA-domstolens uttalelse. Det endrer heller ingenting at regjeringen den 23. mai kom med denne begrunnelsen i en kongelig resolusjon. Vi har saksøkt staten for utslippstillatelsen som staten ga til Nordic Mining, og det er åpenbart at den ble gitt på feil grunnlag, skriver Sigrid Hoddevik Losnegård fra Natur og Ungdom i en pressemelding.
Rett24 får opplyst at lagmannsretten tirsdag besluttet å gå videre med saken som planlagt i neste uke, og behandle statens nye begjæring sammen med resten av spørsmålene.
Naturvernforbundet har lastet opp alle de sentrale dokumentene i saken her.
