Det fremkommer i budsjettforslaget regjeringen la frem mandag.
– Det er et stort behov for flere embetsdommere i de minste domstolene, blant annet for å unngå rettssteder med kun én embetsdommer. Folk og næringsliv skal ha tilgang til gode rettstjenester på både små og store steder, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl i en pressemelding.
For å redusere små domstolers sårbarhet, foreslår regjeringen å øke bevilgningen med 20 millioner kroner til flere embetsdommere ved små og mellomstore rettssteder. I tillegg vil regjeringen fortsette digitaliseringsarbeidet i domstolene og foreslår å øke bevilgningen til digitalisering med 30 millioner kroner.
I pressemeldingen er øremerkingen til små domstoler begrunnet i at «det har tradisjonelt vært høy andel dommerfullmektiger i mindre domstoler».
Dette vil redusere andelen dommerfullmektiger og sårbarheten til mindre rettssteder og domstoler, skriver regjeringen.
Tror på inntil 25 stillinger
De omstridte ABE-kuttene, ostehøvelkuttet på 0,5 prosent som alle offentlig virksomheter har vært pålagt siden 2015, opprettholdes også neste år. Dette til tross for at regjeringspartiene har vært sterkt kritiske til ordningen.
Først i statsbudsjettet for 2023 vil regjeringen «vurdere hvordan ABE-ordningen kan erstattes med målrettede prosesser og effektivitetsmål». Direktør Sven Marius Urke i Domstoladministrasjonen er imidlertid fornøyd med tallene.
– Dette kan føre til at det blir mellom 20 og 25 flere tingrettsdommere i hele landet, avhengig av hvor mange fullmektigstillinger som kuttes. Etter rettskretsreformen er dette et godt grep. Det er behov for flere tingrettsdommere på mindre rettssteder hvor det er få embetsdommere i dag. Dette styrker domstolstilbudet, og er i samsvar med styret i Domstoladministrasjonens vurdering av andelen dommerfullmektiger, sier Urke i en pressemelding.
.jpg.jpeg?quality=85)
