Smell for forbrukersøksmål – får ikke finansiere advokatene med «søksmålsinvestor»

Historien bak saken Høyesterett avgjorde onsdag, begynte med at alarmselskapene Verisure og Sector Alarm fikk over en milliard i gebyr fra Konkurransetilsynet. Begrunnelsen var et ulovlig prissamarbeid, på bekostning av rundt 400.000 kunder.

Kundene har altså potensielt lidd et tap, i form av overpris. Ikke mye per kunde, men tilsammen en betydelig sum. Kanskje opp mot to milliarder kroner. Det mener i hvert fall organisasjonen «Alarmkundeforeningen», som er opprettet med det ene formål å gå til gruppesøksmål mot alarmselskapene.

Gruppesøksmålet er forsøkt reist slik at alle kundene er med, med mindre de aktivt sier nei. «Alarmkundeforeningen» har imidlertid ingen midler å hyre advokater for, så bak saken søksmålet står derfor investorgruppen Therium. Theriums forretningsidé er å finansiere rettssaker, i bytte mot en cut av erstatningsutbetalingen.

På vei inn

Alarmkundene må altså tåle at deres eventuelle erstatning avkortes med et betydelig vederlag til Theriums cut, på toppen av eventuelle ordinære sakskostnader.

Slike eksternt finansierte søksmål er blitt mer og mer vanlig i andre land. I England er finansiering av forbrukergruppesøksmål et hovedområde for søksmålsfinansiering, sier Christian Reusch. Han har representert alarmkundene.

– I saker som her, der svært mange forbrukere er blitt utsatt for urett, men kravet ikke er så stort at det kan forventes å forfølges på annen måte, ville søksmålsfinansiering fra en tredjepart – som Therium – særlig kommet til sin rett, sier Reusch.

Lovgiveroppgave

Saken ble i høst sluppet inn til Høyesterett, for å avklare om det etter norsk sivilprosess i det hele tatt er adgang til å forhåndsgodkjenne at en slik cut skal være en del av sakskostnadene. Lagmannsretten hadde da sagt nei, under dissens. Flertallet skrev:

«Slik flertallet ser det vil det da være i strid med (...) prinsippene for utmåling av erstatning for sakskostnader, å forhåndsgodkjenne at ankemotpartene må dekke dette vederlaget (...)».

I dommen Høyesterett avsa tirsdag, kommer retten enstemmig til samme resultat som flertallet i lagmannsretten. Førstvoterende Kine Steinsvik skriver:

«Etter mitt syn må det (...) være en lovgiveroppgave å vurdere om det bør gjøres endringer i tvistelovens regler om gruppeprosess som gjør det mulig å kombinere utmeldingssøksmål med ekstern søksmålsfinansiering gjennom avkortning i tilkjent erstatning.

Samlet sett er det min konklusjon at tvistelovens regler om utmeldingssøksmål ikke åpner for at grupperepresentanten kan kreve kostnader ved ekstern søksmålsfinansiering dekket gjennom avkortning i en eventuell erstatning til gruppemedlemmene.

Lagmannsrettens generelle lovforståelse av reglene om økonomisk ansvar for gruppemedlemmer i utmeldingssøksmål er derfor korrekt.»

Blir lite relevant

– Vi har nettopp mottatt Høyesteretts kjennelse, og trenger noe mer tid på å analysere den. Resultatet er uansett skuffende for Alarmkundeforeningen, og dermed kundene som har lidt tap som følge av kartellet mellom Sector Alarm og Verisure. I praksis vil avgjørelsen medføre at gruppesøksmål etter utmeldingsalternativet i tvisteloven blir lite relevant, med mindre Forbrukerrådet kan prioritere å finansiere søksmålet på vegne av alarmkundene, sier Reusch.

Han håper departementet vil ta tak i Høyesteretts henvisning til lovgiver. Forbrukerrådets søksmål mot DNB er foreløpig det eneste søksmålet av denne typen som er blitt gjennomført i Norge.

Les: Er utmeldingssøksmål uten søksmålsfinansiering som tonic uten gin?

– Høyesterett peker i kjennelsen på at det må være en lovgiveroppgave å vurdere en endring. Lovgiver får være seg dette bevisst og ta tak i problemstillingen for denne type saker, som jo rammer et stort antall forbrukere, sier Reusch.

Høyesterett peker i avgjørelsen på at mange av de berørte, i et søksmål som dette, overhodet ikke vil være klar over at de er med på et gruppesøksmål. Deres erstatning ville dermed i praksis blitt avkortet basert på en avtale de ikke kjente til at de hadde inngått.

Skepsis i EU

Alarmselskapenes prosessfullmektig, Stephan Lange Jervell, avdramatiserte i høst konsekvensen av å nekte saken fremmet.

– For det første dreier saken seg kun om gruppesøksmål, for det andre omfatter ikke saken ordinære gruppesøksmål, men bare de såkalte utmeldingssøksmålene, hvor alle gruppens medlemmer automatisk er med enten de ønsker det eller ei. For øvrig skal sies at man i EU har uttrykt skepsis til at investorbasert finansiering av gruppesøksmål, og at dette heller eventuelt bør skje fra ideelle organisasjoner og lignende, sa Jervell til Rett24.

En oversikt som ble lagt frem i Høyesterett, viste at det i dag er få EU-land som tillater søksmål etter utmeldingsalternativet.

– Vi har lest kjennelsen. Den er som forventet, basert på gjeldende rett. Vår klient og vi er godt fornøyd med resultatet. Utover dette har vi ikke ytterligere kommentarer, sier Jervell.

Høyesterett mener partene skal bære sine respektive sakskostnader for Høyesterett, og kjennelsen finner du her.