Sorenskriver mener innstillingene til Høyesterett burde gjøres på nytt

For to uker siden behandlet Innstillingsrådet de to snart snart ledige embetene i Høyesterett. På grunn av inhabilitet blant de faste medlemmene, var sorenskriver og leder Arnfinnn Agnalt den eneste dommeren som deltok i behandlingen.

Dette har flere reagert på, blant andre professor Ragna Aarli og Dommerforeningen. De får følge av lederen for Indre og Østre Finnmark tingrett, Finn-Arne Schanche Selfors, som mener rådet ikke var riktig sammensatt.

Nytt møte

– Som domstolleder er jeg opptatt av hvordan rekrutteringen skjer, og i dette tilfellet var ikke innstillingsrådet riktig sammensatt. Det følger av domstolloven at varamedlemmer skal innkalles, og kommunikasjonsmulighetene er gode. Det ville være fullt mulig å ta kontakt med varamedlemmer underveis, som kunne delta via fjernmøte. Etter min mening ville det ikke medført praktiske vanskeligheter å innkalle vararepresentanter. Når man ikke har gjort det, var rådet ikke riktig sammensatt, sier Selfors.

– Hvilke konsekvenser mener du det burde få?

– Det beste for alle parter, også de som ble innstilt som nummer én og to, ville være at man gjennomførte et nytt møte, der man fikk et fulltallig råd med tre dommerrepresentanter.

Innstillingsrådets leder, Arnfinn Agnalt, har opplyst at det først kort tid før møtet kom for en dag at to av medlemmene anså seg inhabile i å behandle søkerlisten.

– Det var derfor ikke mulig å innkalle varamedlem på kort varsel. Jeg valgte derfor å behandle saken, både av hensyn til Høyesteretts behov for å få to dommere på plass av hensyn til arbeidsbelastningen i Høyesterett, og fordi rådet likevel var lovlig satt med de medlemmer som ikke var inhabile, svarte Agnalt.

Krever fem deltakere

I Domstolloven § 55 står det at Innstillingsrådet skal bestå av tre dommere, en advokat, en jurist ansatt i det offentlige og to medlemmer som ikke er jurister. Forarbeidene sier ingenting om konsekvensene av at rådet fatter vedtak uten å være fulltallig. I innstillingsrådets praksisnotat står:

«Slik Innstillingsrådet har sett sin virksomhet i praksis, vil det ikke være mulig å kreve fulltallighet for å kunne være vedtaksført. Det vil være situasjoner hvor verken et medlem eller varamedlemmet kan møte. Innstillingsrådet følger den praksis at minst fem medlemmer (eventuelt varamedlemmer), må være tilstede for at rådet skal være beslutningsdyktig.»

– Hva tenker du om den redegjørelsen du har fått fra innstillingsrådet?

– Jeg mener fortsatt at rådet ikke var riktig sammensatt, og at man bør gjennomføre et nytt møte. Forøvrig vil jeg legge til at jeg som domstolleder i Indre og Østre Finnmark tingrett har et særlig ansvar for samisk rettssikkerhet. Av den grunn mener jeg det for fremtiden bær være en egen representant i innstillingsrådet med særskilt kjennskap til det samiske samfunn. Sett i sammenheng med den nylige grunnlovsendringen, med anerkjennelse av samene som urfolk, mener jeg det ville være helt på sin plass, sier Selfors.

– Hvorfor mener du det er viktig med tre dommerrepresentanter og ikke én?

– Det handler om selve grunntanken om domstolene som en uavhengig statsmakt. Da er det veldig viktig at dommerne er godt representert ved utnevnelsen. Jeg støtter Ragna Aarli og Dommerforeningens syn om at dommere burde være i flertall ved innstillinger.

Advokatforeningen

Leder av Advokatforeningen, Jon Wessel-Aas, sier at han generelt støtter de som etterlyser en lovendring, slik at det blir krav om et flertall av dommere i innstillingsrådet.

– Det er mange måter å gjøre det på, og man har holdt åpent for at forskjellige land har forskjellige tradisjoner. Men vi har jo noen klare anbefalinger på dette feltet internasjonalt, og det er at det bør være et flertall av dommere, sier Wessel-Aas.

I en anbefaling fra Ministerkomitéen i Europarådet fremkommer det at myndigheten til å velge dommere «should be independent of the executive and legislative powers», og at «at least half of the members of the authority should be judges chosen by their peers».

Men, står det videre, i land hvor grunnloven legger utnevnelsen til regjeringen, «an independent and competent authority drawn in substantial part from the judiciary should be authorised to make recommendations or express opinions which the relevant appointing authority follows in practice.»

– Hele poenget er at det skal være et uavhengig råd, og da er er det viktig med sammensetningen av det rådet. Der skal det være et flertall av dommere, sier Wessel-Aas.

– Man åpner for at land har forskjellige tradisjoner, men idealet er at det skal være et helt uavhengig organ. Der bør dommere være i flertall, og det er en standard jeg mener vi bør følge. Det vi må unngå, er at det er mulig å ta politiske hensyn ved utnevnelser. Da er et flertall av dommere den eneste løsningen. Jeg mener vi burde formalisere innstillingsrådet til et utnevnelsesråd, med dommere i flertall, sier Wessel-Aas.