For to uker siden besluttet Innstillingsrådet for dommere å innstille Are Stenvik og Thom Arne Hellerslia til de to snart ledige embetene i Høyesterett. På grunn av inhabilitet blant de faste medlemmene, var sorenskriver og leder Arnfinn Agnalt den eneste dommeren som deltok i behandlingen.
Dette har flere reagert på, blant andre professor Ragna Aarli, som reiste problemstillingen i en kronikk her på Rett24 sist uke.
«To pensjonister hvis viktigste kvalifikasjon er å ikke være jurister, en jurist ansatt i det offentlige, en advokat og en dommer var den reelle ansettelsesmyndigheten», skrev Aarli. Aarli tilhørte for noen år siden det mindretallet i Domstolkommisjonen, som gikk inn for at det alltid burde være et flertall av dommere i innstillingsrådet.
Les: Innstillingsrådet for dommere trenger reform
Reagerer
Mandag tok Dommerforeningen opp saken på sitt styremøte, forteller leder av foreningen, Kirsten Bleskestad.
– Generelt har dommerforeningen samme syn som mindretallet i NOU'en. Vi mener det bør være et flertall av dommere i det organet som innstiller til dommerembeter, sier Bleskestad.
Hun opplyser at styret har besluttet å kontakte innstillingsrådet om det som skjedde i innstillingsrådets møte.
– Når det gjelder denne konkrete saken, så lurer vi på hva som er vanlig praksis. Vi vil derfor rette en henvendelse til innstillingsrådet, med spørsmål om hvordan de håndterer habilitetsutfordringer. Hvis det er slik at de ikke har praksis på å innkalle varamedlemmer ved inhabilitet, så mener vi det er noe som må endres. Etter vårt syn er det helt sentralt at dommerfaglige vurderinger gis stor vekt ved ansettelse av dommere, sier Bleskestad.
– Så dere tiltrer altså Ragna Aarlis ønske om en reform av innstillingsrådet?
– Ja, det gjør vi.
– Uheldige omstendigheter
Leder for innstillingsrådet, Arnfinn Agnalt, opplyser til Rett24 at det ikke er skjedd noen endring i praksis med hensyn til innkalling av varamedlemmer. Det som skjedde på siste møte, var at habilitetsproblemstillingen kom opp kort tid før møtet skulle starte.
– Det var derfor ikke mulig å innkalle varamedlem på kort varsel. Jeg valgte derfor å behandle saken, både av hensyn til Høyesteretts behov for å få to dommere på plass av hensyn til arbeidsbelastningen i Høyesterett, og fordi rådet likevel var lovlig satt med de medlemmer som ikke var inhabile.
Det uttaler Agnalt i en epost, som også er sendt til dommere som har tatt opp spørsmålet. Han opplyser også at medlemmene av rådet nå har fått oppfordring om å melde forfall på en slik måte at at varamedlemmer kan bli innkalt i god tid.
– Jeg håper dette er en redegjørelse som kan godtas – og at behandlingen skyldes flere uheldige omstendigheter, som vi nå har søkt å unngå for fremtiden, skriver Agnalt.
Kommisjonens forslag
I Domstolkommisjonens utredning fra 2020 foreslo flertallet å utvide innstillingsrådet fra sju til elleve medlemmer, hvorav ett alltid skal være lederen for den domstolen hvor ansettelsen skal skje. De resterende ti skal være tre dommere, én jordskiftedommer, to advokater, hvorav minst én er privatpraktiserende, én jurist ansatt i det offentlige og tre ikke-jurister. Med denne løsningen vil fem av de 11 medlemmene være dommere.
Mindretallet i kommisjonen ønsket derimot å ha dommere i flertall, og foreslo å bytte ut én ikke-jurist med en dommer, slik at det blir seks dommere totalt.
Mindretallet begrunnet sitt standpunkt først og fremst ut fra domstolenes uavhengighet. De pekte på at blant de nordiske landene kun er det norske innstillingsrådet som er sammensatt med et mindretall av dommere. Flertallet baserte sin vurdering først og fremst på hensynet til demokratisk legitimitet.
Ingen av forslagene er så langt fulgt opp av regjeringen.
