Fredag avsluttet Ap og Sp arbeidet med ny regjeringsplattform. Hva den sier om en eventuell reversering av domstolreformen, gjenstår å se. Det som uansett er klart, er at flere variabler har endret seg siden reformen ble gjennomført i vår:
For det første vil nå NTL Domstolene, LO-forbundet som kjempet knallhardt mot reformen, ikke si at de ønsker reversering. Etter siste styremøte i Domstoladministrasjonen uttalte styreleder Cecilie Østensen Berglund at de oppfattet NTL som positive til reformen.
For det andre sier nå Advokatforeningens medlemmer i nord det samme. Disse var også motstandere av reformen.
Mye står på spill
– Jeg registrerer dette, og tar med alle synene som kommer frem, ser Aps justispolitiske talsperson, Lene Vågslid.
Sps Jenny Klinge tror ikke motstanden mot reformen er blitt borte.
– At mange som kjempet mot sentralisering av domstolene nå sitter stille i de nye, samnenslåtte domstolbåtene, er ikke et tegn på at motstanden deres har stilnet. Det er naturlig at de avventer resultatet av forhandlingene, fordi mye står på spill, og situasjonen er uavklart. De som ønsker å stoppe reverseringen av domstolreformen har derimot all interesse av å lage bråk og true med det de påstår er konsekvensene ved en reversering, sier Klinge.
– Over all forventning
Høyres Peter C. Frølich, som i forrige stortingsperiode var en av de desidert sterkeste pådriverne for reformen, sier reformen har virket over all forventning.
– Fasiten er at distriktsdomstolene har fått mer å gjøre. Det har blitt mindre administrasjon og flere dommere. Selv de argeste kritikerne har snudd. Sorenskriver Robert Versland, som tidligere var kritisk til reformen, omtalte den nylig som «Norges beste distriktsreform». Jeg har ikke møtt noen seriøse aktører som mener at domstolsreformen bør reverseres, sier Frølich.
Han mener ønsket om å gjenopprette gamle rettskretser er mest populisme.
– Vi ser det samme med politireformen. Ingen seriøse aktører vil gjenopprette lensmannskontor, men Ap og Sp insisterer fortsatt på å sette ting i revers. Saken føyer seg inn i et urovekkende mønster: Fagfolk og ledere advarer sterkt, men populismen vinner frem – koste hva det koste vil. Ap og Sp klarte å lage et ordentlig show. Men sirkuset er over. Det er tid for ansvar, nå må alvoret synke inn
