Tingretten avsa i vår en knallhard dom, der retten serverte «sterk bebreidelse» for «svært klanderverdig» atferd. Resultatet ble 10.000 kroner i bot for den erfarne politijuristen.
Han anket, og i oktober ble han blankt frifunnet. Agder lagmannsrett nøyde seg med å konstatere at han «muligens kunne handlet annerledes». Leder for Spesialenheten for politisaker, Terje Nybøe, opplyser nå at de ønsker Høyesteretts syn på saken.
– I samråd med Riksadvokaten anker vi saken, både for det vi mener er uriktig lovanvendelse, og på saksbehandlingsfeil, sier Nybøe. Saken ligger nå til vurdering i Høyesteretts ankeutvalg.
Les: Tiltalt politijurist vant ankesaken – frikjent for grovt uaktsom pågripelse av vaskehjelp
Fant ikke sølvet
Faktum i saken var at en politioverbetjent ved Vestfold politidistrikt skulle feire jul, og ikke kunne finne sølvsmykkene sine. På nyåret sendte hun så en epost til etterforskningsavsnittet på sin egen arbeidsplass, og anmeldte saken som grovt tyveri. I eposten navnga hun vaskehjelpen sin, samt to møbelmontører som hadde vært innom boligen.
På dette grunnlaget ble vaskehjelpen pågrepet av uniformert politi mens hun var på jobb, og kjørt hjem til egen bolig. Der ble boligen, som hun deler med ektemann og seks barn, ransaket. Ingen stjålne gjenstander ble funnet.
En måned senere oppdaget politibetjenten at hun hadde hatt smykkene hjemme hos seg selv hele tiden. De var aldri stjålet, bare lagt et annet sted enn hun trodde. Vaskehjelpen fikk senere en beklagelse fra politiet, men i et intervju med Østlandsposten fortalte hun at saken fikk store konsekvenser for henne.
– Du vet, folk snakker, sa renholderen til Østlandsposten.
Mannen Spesialenheten har tiltalt, er juristen som ga grønt lys for pågripelse. Han er anklaget for grovt uaktsomt brudd på tjenesteplikten.
– Anken over lovanvendelsen gjelder både i forhold til at mistankegrunnlaget mot kvinnen var for svakt til å beslutte ransaking, og på grunnlag av at det ikke ble innhentet en beslutning om ransakelse fra tingretten, sier Nybøe.
Hovedregelen i straffeprosessloven er at politiet skal innhente en dommers samtykke før ransaking, med mindre det er fare ved opphold. Politiinspektøren anførte at det i dette tilfellet var fare for opphold, ettersom vaskehjelpen kunne ødelegge bevis. Spesialenheten pekte på sin side på at sølvet sist var sett på 17. mai, før det ble savnet den 22. desember. Deretter gikk det mer enn to to uker før saken ble anmeldt.
Lagmannsretten kommenterte:
«Lagmannsretten finner likevel at beslutningen om pågripelse og ransaking ikke var åpenbart uhjemlet, og at tiltaltes handlemåte ikke er markert utenfor det faglig forsvarlige. (...) Det vises til at vilkårene (...) om ransaking, er vurderingspregede og skjønnsmessige. Det er rom for å vurdere vilkårene ulikt, og det er rom for å gjøre feil. Da tiltalte traff beslutningen hadde han fått fremlagt en anmeldelse som var grundig, detaljrik og formelt korrekt.»
– Mangelfulle domsgrunner
Mens tingretten la vekt på at saken bar preg av særbehandling fordi fornærmede var politi, mener lagmannsretten at saken har fått «den prioritet som tyveri fra privat bolig normalt skal gis».
– Vi anker også over det vi mener er mangelfulle domsgrunner, som saksbehandlingsfeil. Etter vårt syn fremgår det ikke av premissene at lagmannsretten har gjort en selvstendig, objektiv vurdering av kompetansevilkårene for å beslutte ransaking, sier Nybøe.
Forsvarer Kjetil Baustad Egelie sa etter frifinnelsen i lagmannsretten at politiinspektøren var glad og lettet.
– Denne gangen har retten fokusert på det som er sentralt, nemlig de vurderingene som lå til grunn for beslutningen. I tingretten var dommerne etter mitt syn opptatt av en del omkringliggende omstendigheter som jeg mener ikke er relevante, sa Egelie til Rett24.
Lagmannsrettens dom finner du her.
