Domstolkommisjonens arbeid har dokumentert at sorenskrivere og førstelagmenn har svært stor innflytelse på hvem som blir dommere i Norge. De siste fem årene har 92 prosent av innstillingene fra innstillingsrådet vært i tråd med uttalelsen fra den lokale domstollederen.
«Når 92 prosent av forslagene godkjennes, kan det spørres om rådet er et reelt korrektiv», skrev DFØ, som gjorde undersøkelsen på oppdrag for domstolkommisjonen. Domstolkommisjonens svar på dette var å gå inn for økt innflytelse for domstolleder, ved at vedkommende skal sikres fast plass i innstillingsrådet, og formell stemmerett.
Nå viser høringsrunden at det er svært ulike meninger om dette. Rett24 omtalte sist uke hvordan LO og ICJ-Norge har reagert, og nå fremkommer det av Domstoladministrasjonens høringsuttalelse at DAs styreleder Bård Tønder også er kritisk. Sammen med to andre styremedlemmer utgjør han et mindretall som mener kommisjonens forslag har betenkeligheter:
«Mindretallet finner det (...) vanskelig å se at det eksisterer et reelt behov for en ytterligere styrking av domstolleders posisjon ved at denne ikke bare skal være av indirekte karakter, men direkte i kraft av fullverdig medlem av innstillingsrådet. Tvert imot er en slik ordning etter mindretallets syn ikke uten betenkeligheter. (...) Faren med å la domstolleder få for stor innflytelse på avgjørelsen er at det lett vil kunne danne seg en forestilling om at det er domstolleders personlige kjennskap til søkerne som kan bli utslagsgivende.»
Mindretallet i DA-styret, som foruten Tønder består av Bull-partner Anne Helsingeng og tidligere stortingsrepresentant Marit Nybakk, understreker at domstolleder skal ha «reell og god innflytelse», men mener altså at dagens innflytelse er tilstrekkelig.
Flertallet i DAs styre støtter kommisjonens forslag om å gjøre domstolleder til fullverdig medlem av innstillingsrådet. Det samme gjør Den norske dommerforening, i deres høringsuttalelse. Av innspillene kommisjonen mottok underveis i arbeidet, fremkommer imidlertid at dommerforeningens offisielle syn ikke er dekkende for alle deler av foreningen. Dommerforeningens menneskerettsutvalg, et underutvalg i foreningen, ga nemlig sitt eget innspill til kommisjonen, mens arbeidet pågikk. I innspillet skrev utvalget:
«Det må vurderes om domstolleder er gitt en for sterk rolle i dagens system. Domstolleder kan, basert på mer eller mindre kjennskap til den enkelte kandidat, ha preferanser både når det gjelder enkeltpersoner og typer av dommere – faglig bakgrunn eller personlige egenskaper – som ikke er forenlig med de generelle retningslinjene for innstilling. Domstolleders rolle kan også føre til at lokale søkere får et fortrinn, eventuelt stiller dårligere, avhengig av domstolleders mer eller mindre tilfeldige kjennskap til vedkommende. Tilsvarende gjelder for søkere som er eller har vært konstituert ved den aktuelle domstolen.
Domstolkommisjonens enstemmige vurdering ble altså at domstolleder ikke har for stor innflytelse i dag. I NOUen begrunnet kommisjonen dette særlig med at det er domstolleder som vet hvilke egenskaper og ferdigheter som er ønsket i en ledig stilling.
Les: Vil gi domstollederne større makt over dommeransettelsene
Lagdommer i Gulating Wiggo Storhaug Larssen er blant de som har gått ut i sosiale medier og fremhevet denne problemstillingen de siste dagene. Han frykter at manglende transparens i betydningen av domstolleders innflytelse kan svekke tilliten til domstolene.
– Hovedpoenget for meg er at både dommere og publikum må ha tillit til at dommere blir utnevnt på en skikkelig måte. Og det er jo ett eller annet som skurrer når 92 prosent av innstillingene fra domstollederne blir fulgt, og ingen får innsyn i hva domstolleder har bygget på. Jeg har i hvert fall aldri sett en slik innstilling.
– Men er ikke nettopp Domstolkommisjonens poeng at ved å ta domstolleder inn i innstillingsrådet, så blir dette mer formalisert?
– Men det blir jo ikke transparens så lenge systemet i seg selv ikke er transparent. Det jeg mener man undervurderer, er risikoen for at for eksempel en advokat skal være forsiktig på vegne av sin klient fordi han er redd for å ryke uklar med domstolleder, som har avgjørende innflytelse på hans potensielle karriere i domstolen. Og helt generelt skjønner jeg ikke hvorfor domstolleder skal ha så stor innflytelse, så lenge vi uansett har generalistdommere her i landet.
– Det er vel vanlig at man forsøker å balansere dommeren i domstolen for eksempel mellom offentlig og privat sektor.
– Ja, men det kan jo hvem som helst se! Du trenger ikke domstolleder til det. Jeg mener det må være nokså objektive kriterier for hva som skal til for å være dommer i norske domstoler. Hvis det blir noen som helst tvil om at vi ikke får de best kvalifiserte søkerne så, men heller en som domstolleder personlig foretrekker, så er det alvorlig.
– Er det tvil om det i dag?
– Jeg mener det er eksempler på at det nåværende systemet ikke har fungert. Det er jo ingen som ser denne innstillingen fra domstolleder. Det synes jeg også er bekymringsfullt, sier Larssen.
