Når Justisdepartementet i forslaget til lovvedtak om spyttehette velger å kalle det for spyttebeskytter, da dette etter Kriminalomsorgsdirektoratets syn «i større grad bidrar til å beskrive tvangsmiddelets faktiske formål», maskerer man de faktiske og rettslige realitetene om at dette er et potensielt dødelig tvangsmiddel.
Dette er dypt problematisk i forhold til innsattes sikkerhet mot å være beskyttet mot dødelig maktutøvelse og fengselsbetjentenes sikkerhet mot å være beskyttet mot strafferettslig forfølgelse mot urettmessig dødsfall.
Retten til liv
Retten til liv er en grunnleggende menneskerettighet og en av de mest sentrale verdiene i et demokratisk samfunn. Denne retten skal beskyttes ved lov. Det følger av EMK artikkel 2. Hva som ligger i dette lovskravet har Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD) konkretisert nærmere i dommene Makaratzis mot Hellas og Semache mot Frankrike.
Der slås det fast at staten, gjennom dets nasjonale regelverk, er forpliktet til å treffe alle de nødvendige positive lovgivningstiltakene som trengs for å beskytte livet til de som de har under sin myndighet. Overfor innsatte har man et særskilt beskyttelsesansvar. Siden de er totalt undergitt fengselsmyndighetenes utøvende kontroll, er de spesielt sårbare for myndighetsmisbruk. Lovgivende myndighetene har derfor en særskilt forpliktelse til å beskytte dem.
Rammeverk
Det rettslige rammeverk må sette strenge begrensninger for når fengselsmyndighetene kan ta i bruk dødelig makt. Enhver bruk av makt må ikke være mer enn "absolutt nødvendig" for å forsvare en person mot ulovlig vold, foreta en lovlig pågripelse eller hindre rømning eller slå ned opptøyer på en lovlig måte. Dette er et strengere nødvendighetskrav enn det som følger av EMK artikkel 8 om hva som er "nødvendig i et demokratisk samfunn".
Det faktum at myndighetene ikke har gjort alt som med rimelighet kan forventes av dem for å unngå en reell og umiddelbar livsfare eller til og med dødsulykke som kunne ha vært unngått, vil utgjøre et brudd på den positive lovgivningsforpliktelsen. De rettslige begrensningene vedrørende bruk av dødelig makt må settes i lys av de internasjonale standardene som har blitt utarbeidet på området.
Risiko for kvelning
Når det gjelder de nærmere inngrepssituasjonene for når spyttehette kan benyttes opplyser KDI at dette for det meste vil finne sted i forbindelse ved transport utenfor fengslet eller ved flytting innad i fengselet. I følge Den europeiske torturforebyggelseskomité (CPT) sine standarder krever teknikkene personalet bruker for å fysisk pasifisere personer under flytting eller transport spesiell oppmerksomhet. Det vises til at når personer som transporteres yter motstand vil personalet pasifisere vedkommende ved å legge økt press på hodet, nakke og rygg for å tvinge hen til å bøye seg fremover. Dette vil føre til kraftig komprimering av bryst og mellomgulv og risiko for posisjonell kvelning (positional asphyxia) og bør unngås. CPT anbefaler også å forby bruk av midler som helt eller delvis hindre luftveiene, siden dette påvirker oksygenopptaket.
Internasjonale medisinske studier gjengitt i Medicine, science and the law (2011) påpeker at det å bøye en person overkropp fremover vil føre til signifikant reduksjon i lungefunksjonen gjennom restriksjoner på mellomgulvet, noe som vanskeliggjør ekspansjon av lungene. Bruk av fysisk makt ved å tvinge hodet ned mot brystet og overkroppen frem og nedover og holde det fastlåst i en slik fremoverlent posisjon, vil redusere i lungefunksjonen ytterligere og føre til mulig kvelningsdød innen minutter.
I Statement on Hooding vises det til at bruk av hette vil forsterke denne faren. Det å få en hette tred over hodet mot sin vilje vil kunne føre til frykt og panikk hos den det gjelder, spesielt hos personer med psykiske lidelser som angst og klaustrofobi. De vil ha et økt behov for oksygenopptak. Tildekking av nese og munn vil da kunne være fatalt, ved at det fører til åndedrettsnød og kvelning.
I tillegg vil hetten maskere tegn på posisjonell kvelning, slik som hevelse i ansiktet og nakkeområdet samt blødninger, i form av små blodflekker i hode og nakkeområdet forårsaket av kvelning. Tildekkingen øker faren for posisjonell kvelning dermed enda mer, ved at tegnene på kvelning ikke er synlige for fengselsbetjentene. Hvilket er problematisk i forhold til deres krav til aktsomhet.
Fransk dødsfall
I Semache mot Frankrike ble fransk politi dømt for på ny å ikke ha beskyttet retten til liv. Under transport til politistasjonen blir en beruset og utagerende eldre mann påsatt håndjern bak ryggen samtidig som overkroppen tvinges ned i en foroverbøyd posisjon. Til sammen førte denne kombinasjonen av multifaktorielle årsaksforhold til posisjonell kvelning og død.
EMD påpeker at det må stilles et forhøyet krav til politibetjentenes aktsomhet og oppmerksomhet når de velger å hensette en person, som de vet er i dårlig allmenn helsemessig forfatning, i en hjelpeløs tilstand ved bruk av tvangsmidler og -teknikker som kan være dødelig.
De finner det derfor spesielt problematisk at polititjenestemennene overfor en person med svekket allmenn tilstand benytter en pasifiseringsteknikk som medfører press på mellomgulvet. De viser til at tjenestemennene, med bakgrunn i opplæringen som ble gitt om posisjonell kvelning etter Saoud-saken, ikke kunne være uvitende om at en slik maktanvendelsesteknikk kunne være dødelig.
Ofrer rettssikkerheten
Tilsvarende aktsomhets- og kunnskapskrav vil stilles til norske fengselsbetjenter. Etter Obiora-saken er faren for posisjonell kvelning viet betydelig oppmerksomhet under deres opplæring. Dernest er de gjennom forskning vel kjent med at innsattes allmenne helsetilstand er svært dårlig. 90 % av dem har psykiske helseutfordringer, hvor av 65 % utgjør angstlidelser som panikk- og posttraumatisk stresslidelser.
Det gjør dem svært utsatt for det The International Forensic Experts Group on Torture kaller for «hooding-related respatory distress». De vil reagere med redsel og panikk mot å bli påsatt spyttehette og sette seg kraftig til motverge. Hvilket vil fører til at fengselsbetjentene bruker økt fysisk makt for å pasifisere dem under transport, ved å bøye hodet ned mot brystet og overkroppen i en nedoverbøyd posisjon. Dette legger press på mellomgulvet og vanskeliggjør pusting, med mulig dødelig utgang.
Disse multifaktorielle forholdene som kan føre til kvelningsdød er ikke omtalt i lovforslaget. Når man i tillegg foreslår å senke den rettslige terskelen for å bruke spyttehette og kun vurderer lovligheten opp mot lovskravet i EMK artikkel 8, fremfor det kvalitativt strengere lovskravet i EMK artikkel 2, forledes fengselsbetjentene til å tro at handlingen er rettmessig og forsvarlig. Rettsmyndighetene har dermed ikke gjort alt som med rimelighet kan forventes av dem for å beskytte innsattes rett til liv.
Ved å ikke ofre retten til liv en tanke, ofrer Justisdepartementet og Kriminalomsorgsdirektoratet innsattes og ansattes rettssikkerhet på tvangsmiddelets alter.
