– Vi var innstilt på å slå oss til ro med lagmannsrettens resultat selv om vi ikke fikk fullt medhold. Når staten nå har anket regner jeg med at Larsen kommer til å motanke avkortningsspørsmålet. Skatteetaten begynte ballet så sent som i 2002, så det ville jo være for galt å avslutte allerede i 2024, sier Anders Brosveet fra Elden Advokatfirma.
Han har representert oljegründer og investor Berge Gerdt Larsen gjennom mye av maratonsaken mellom Larsen og staten. Skattesaken begynte så smått i 2002, men eskalerte i 2005 til siktelse for utroskap og skattesvik. Dette endte i frifinnelse sommeren 2016.
Gikk til motangrep
Sommeren 2020 fikk Larsen 50.000 kroner i oppreisning for urettmessig straffeforfølgning. På dette tidspunktet hadde han, i tillegg til offentlig forsvarer i straffesaken, brukt nesten 30 millioner kroner på spesialistbistand. Siden den gang har Larsen saksøkt både Skatteetaten og Justisdepartementet for ansvarsbetingende uaktsomhet i forfølgningen av ham. På det et tidspunkt antydet han et erstatningskrav på flere hundre millioner i tapte inntekter.
Dette ble senere betydelig nedjustert, og i juni konkluderte Borgarting lagmannsrett med at staten var erstatningsansvarlig. Larsen måtte imidlertid tåle en avkortning på 2/3 for skadelidtes medvirkning. Summen ble rundt 8,6 millioner i tapt inntekt, pluss nesten 4 millioner i morarenter – og 150.000 kroner i oppreisning.
Ankes
Staten varsler nå at den ikke vil slå seg til ro med lagmannsrettens avgjørelse. I en anke til Høyesterett skriver Regjeringsadvokaten at lagmannsretten, etter statens syn, ikke i tilstrekkelig har drøftet hvorfor Larsen skal få erstatning for tap som hans private selskaper eventuelt er påført. Staten viser til den såkalte Skiltmakerdommmen, som også var en sentral problemstilling da de frikjente aktørene i Transocean-saken krevde erstatning for penger som dere private selskaper hadde tapt.
Les: Staten tapte Transocean-anke
Staten skriver i ankeerklæringen:
«Når lagmannsretten har knyttet Larsens tap til utbytte «fra selskaper hvor hans innsats må antas å ha betydning for selskapets inntekter», er det vanskelig å forstå dette annerledes enn at lagmannsretten har tilkjent Larsen erstatning for tapt utbytte fra aksjeselskaper. I sitt avsluttende innlegg anførte staten – under henvisning til Skiltmaker-dommen – at slikt tap ikke er erstatningsrettslig vernet.1 Til tross for at denne anførselen etter statens syn skal føre til frifinnelse, er forholdet til Skiltmaker-dommen ikke behandlet noe sted i lagmannsrettens domsgrunner.»
Krever EMK-erstatning
I tillegg til at staten har anket, har Gerdt Larsen selv, og hans private selskap Kver AS, anket den delen av dommen som gjelder skattesakene mot Larsens selskaper. Både Larsen og Kver AS representeres her av advokat Tormod Torvanger fra Rasmussen & Broch DA.
– I lagmannsretten fikk vi medhold i at det i to av de fem tilleggsskattesakene mot Larsen forelå krenkelse av EMK artikkel 6, på grunn av saksbehandlingstiden. Vi krever oppreisningserstatning, subsidiært dom for konvensjonskrenkelse, også i forhold til de tre siste sakene, og har derfor anket på dette punktet. Det saken står og faller på, er hvilket tidspunkt man skal legge til grunn for sluttpunkt ved beregningen av saksbehandlingstiden i tilleggsskattesakene. Lagmannsretten har lagt tiltaletidspunktet, eventuelt tidspunktet for avgjørelse i tilknyttet straffesak, til grunn som sluttidspunkt. Vi anfører at man må legge til grunn tidspunktet for avslutningen av de sivile tilleggsskattesakene som sluttidspunkt i forhold til artikkel 6, sier Torvanger.
Kver AS anfører at saksbehandlingstiden var 14 1/2 år, og at dette krenket EMK artikkel 6.
Lagmannsrettens dom finner du her.
