Tidligere EY-partner Einar Brask ble av Statens sivilrettsforvaltning tilbudt inntil 12 G, en drøy million, etter frifinnelsen i Transocean. Men nå har alle tre rettsinstanser gitt Brask medhold i at han har krav på langt mer. Striden har stått om Brask skal få dekket overskuddsandelen han ville fått, dersom Transocean-saken ikke hadde stoppet hans virke som partner i EY.
Brasks prosessfullmektig, John Christian Elden, har tidligere estimert dette tapet til omlag 20 millioner kroner, men den formelle erstatningsutmålingen er ennå ikke gjort. Saken er delt opp, og dommen som nå er avsagt gjelder kun spørsmålet om hvilke poster staten plikter å erstatte, ikke størrelsen på postene.
Diskusjonen springer ut av hvordan Brask rent selskapsrettslig hadde organisert utbetalingene fra EY. Brasks inntekter fra EY ble delvis kanalisert inn i et personlig eid aksjeselskap, og delvis utbetalt direkte til ham, gjennom et indre selskap i EY.
Borgarting kom, i likhet med tingretten, til at bare den første av disse to tapspostene hadde vern. Inntekter fra den andre posten, utbytte Brask gjennom Brasks eget aksjeselskap, vernes ikke. Ifølge Elden utgjør denne posten omlag 10 millioner kroner. Brasks private aksjeselskap, Uranos, vil i stedet reise eget søksmål om disse 10 millionene, opplyste Elden etter dommen i forrige instans. Den delen av dommen ble ikke anket.
Staten anket imidlertid den delen av lagmannsrettens avgjørelse som gjaldt den første posten, de direkte utbetalingene til Brask, som Brask estimerer til rundt 20 millioner.
Staten argumenterte med at aksjeeiere, etter praksis, ikke lider noe direkte tap når tapet rammer aksjeselskapet. Høyesterett kommer imidlertid enstemmig til at anken ikke fører frem. Førstvoterende Kristin Normann, skriver:
«Brasks krav på erstatning for faktisk tapt overskuddsandel er ikke basert på inntektsbortfall for selskapet, men på endret internfordeling av overskuddet mellom partnerne. Hans krav er med andre ord ikke basert på at selskapets overskudd ble – eller vil bli – redusert som følge av strafforfølgningen mot ham. Det tap Brask krever erstattet, er altså reduksjonen i hans personlige krav mot selskapet som er basert på kontrakt.
Staten har anført at det er selskapets kasse som rammes, og at den senere overskuddsdelingen ikke endrer dette. Etter mitt syn er dette ikke en dekkende beskrivelse av realiteten. Selv om Transocean-saken hadde sitt utspring i selskapets klientforhold til EY, var det verdien av Brasks innsats for EY som ble redusert. Hans reduserte innsats resulterte i redusert partnerinntekt for ham personlig, og fellesskapet unngikk derfor den økonomiske belastningen ved at Brask ikke fungerte optimalt.»
Skiltmaker
Den som er bevandret i selskapsretten, vil kanskje gjenkjenne Skiltmakerdom-problemstillingen, og et sentralt tema for Høyesterett var å drøfte rekkevidden av denne dommen.
– Vi vant frem i Høyesterett. Brask får full erstatning, og skiltmakerdommen er presisert til ikke å være et selvstendig grunnlag for å avslå erstatning, men kun en vurdering av tapstype, som gjør at det eventuelt ikke foreligger et tap, sier John Chr. Elden.
– Høyesterett setter her erstatningsretten på plass, og den argumentasjon staten og forsikringsselskaper ofte har brukt etter 2004, om at et krav i tillegg til erstatningsvilkårene må «være erstatningsrettslig vernet», er lagt dødt en gang for alle, sier Elden.
Statens prosessfulllmektig, Arne Johan Dahl, sier at det etter statens syn var mest sannsynlig at EY hadde lidt et tap, og at kravet fra Brask i saken var avledet av dette. Staten mente derfor tapet ikke hadde erstatningsrettslig verne.
– Høyesterett tar utgangspunkt i de sentrale erstatningsrettslige utgangspunktene for erstatningskrav i selskapsforhold, som blant annet er trukket opp i Skiltmakerdommen, men vurderer faktum i denne saken som annerledes enn i Skiltmakerdommen. Høyesterett kommer til at det kun er Brask som har lidt et tap, mens selskapet på sin side unngikk noen økonomisk belastning på grunn av strafforfølgningen mot Brask. Staten hadde et annet syn på dette, men tar selvsagt Høyesteretts avgjørelse til etterretning, sier Dahl.
Fortsatt Transocean-bølger
Selve selskapet Transocean inngikk i fjor forlik med staten på 30 millioner. Den andre av de to ex-tiltalte advokatene, Sverre Koch, ble i sommer tilkjent 6,6 millioner i lagmannsretten. Staten har anket denne dommen til Høyesterett. Problemstillingen er lik som i Brask-saken.
– Vi venter at ankeutvalget, etter denne dommen, i løpet av kort tid vil nekte statens anke i Kochs sak fremmet, sier Kochs prosessfullmektig, Anders Brosveet.
Som Rett24 skrev i fjor høst, ligger de samlede tap og omkostninger som staten ser ut til å måtte dekke for de frikjente i Transocean an til å krabbe godt over 200 millioner kroner.
