I vår kom Borgarting lagmannsrett, i likhet med Oslo tingrett, til at Diskrimineringsnemdas vedtak mot utestedet Festiviteten på Hamar var ugyldig. Bakteppet er at nemnda i 2020 innførte en ny praksis, som sa at det var ulovlig å operere med 23-års aldergrense på utesteder.
Les: Nå er 23-årsgrense på utesteder ulovlig aldersdiskriminering
Siden er avgjørelsen fulgt opp i flere andre vedtak, til utelivsbransjens frustrasjon. I fjor valgte for første gang ett av de rammede utestedene, «Festiviteten» på Hamar, å ta saken til domstolene. Det endte med full seier i to instanser.
Hva Høyesterett eventuelt ville ment om denne typen forskjellsbehandling, får vi imidlertid ikke vite i denne omgang.
Anker ikke
Staten er nemlig kommet til at den ikke skal anke nederlaget, under henvisning til at den bare gjelder det konkrete utestedet på Hamar.
«Selv om lagmannsretten i den konkrete saken kom til motsatt resultat av det nemnda i sin tid gjorde, merker nemnda seg den tydelige uttalelsen fra lagmannsretten om at det ikke er et generelt unntak fra forbudet mot aldersdiskriminering i utelivsbransjen», skriver nemnda i en uttalelse.
Videre påpeker den at dommen, etter nemndas syn, ikke får betydning for tidligere avgjorte klagesaker. Det får advokat Trym B. Portvik i Wiersholm, som førte saken for utestedet, til å reagere.
– Diskrimineringsnemndas begrunnelse for å ikke anke, er egnet til å så tvil om de har tatt innover seg lagmannsrettens dom, sier Portvik.
I dommen skrev lagmannsretten at konklusjonen i dommen ikke nødvendigvis innebærer at 23-årsgrenser i alle tilfeller vil være lovlig. Det må i hver sak vurderes konkret om formålet med aldersgrensen er legitim og forfølger en beskyttelsesverdig interesse, het det i avgjørelsen.
– Bør forvente praksisendring
Samtidig understreket retten at «selv om det kan føles urettferdig å bli utelukket bare på grunn av alder, er en rett til å komme inn på et utested ikke en like grunnleggende rettighet som andre rettigheter vernet mot aldersdiskriminering er ment å sikre», og at diskriminering på grunn av alder ikke har et like strengt vern som diskriminering på grunn av kjønn eller etnisitet.
– Domstolen var klar på at nemnda har tatt feil rettslig utgangspunkt i samtlige saker de har behandlet om aldersgrenser på utesteder. Til tross for dette ser ikke nemnda grunn til å revurdere tidligere fellelser. Det er riktig at alle saker må vurderes konkret, men bransjen bør forvente at nemnda foretar en betydelig praksisendring, sier Portvik.
Gammelmannsinteriør
I en uttalelse med tittelen «Kva reglar om aldersgrenser på utestader gjeld no?» skriver Diskrimineringsnemnda at bransjen heller bør bruke prisnivå, musikkvalg og interiørvalg for å regulere alderssammensetningen:
«Enklare sagt må ein utestad som set andre aldersgrenser i døra enn dei som skriv seg frå alkohollovgjevinga, ha ein god grunn for å gjera det, og ikkje ha andre gode alternativ enn å setja den aldersgrensa. I tillegg må aldersgrensa ikkje slå for uheldig ut for dei som ikkje kjem inn på grunn av alderen sin. Ofte kan føremålet utestaden ynskjer å ivareta, verta oppnådd ved å bruka andre verkemiddel enn høgare aldersgrenser, som utvalet i inngangspenger for alle, prising og utval av drikkevarer, vakthald, musikk- og interiørval og liknande.»
I dommen fra mars skrev lagmannsretten at «det synes som om nemnda har tatt et galt rettslig utgangspunkt for vurderingen» på Hamar, og at økonomiske hensyn kan være et saklig formål for forskjellsbehandling.
Lagmannsretten skrev også at domstolene bør «utvise en viss varsomhet med å overprøve slike utpregede kommersielle vurderinger ved avgjørelsen av om aldersgrensen hadde et saklig økonomisk formål».
Lagmannsrettens nå rettskraftige dom finner du her.
