Innspillet, som først ble omtalt i Advokatbladet tirsdag, har departementet laget en tabell på hvor mye som er brukt på godtgjørelse til advokater i sivile saker med offentlig rettshjelp, og forsvarere. Tabellen viser at summen i perioden 2016 til 2021 falt fra 1587 millioner kroner til 1368 millioner kroner.
Det vil si en nedgang på 219 millioner kroner. Tallet inkluderer reisegodtgjørelse, og den største nedgangen oppsto derfor i 2021, da reisegodtgjørelsen ble redusert. Antall straffesaker er i samme periode falt kraftig, noe som er en vesentlig variabel når man skal regne på statens kostnader til forsvarer.
– Tjener over en million
Inntektsstrømmen til advokat på oppdrag fra det offentlige har altså falt. Men hvor mye tjener egentlig advokatene? Det har departementet forsøkt å regne ut. Metoden de har brukt, er å se på regnskapene til alle advokatvirksomheter som har fått utbetaling fra det offentlige for perioden 2015 til 2021. I innspillet til salærrådet oppsummeres resultatet slik:
«Tallmaterialet viser at de aller fleste advokatvirksomhetene hadde en inntjening på mellom 1,3 og 1,8 millioner kroner per advokat eller advokatfullmektig i 2021. For aksjeselskaper sammenfaller de gjennomsnittlige lønnsutgiftene til advokater og advokatfullmektiger med resultatene fra Advokatforeningens undersøkelse. For enkeltpersonforetak lå årsresultatet etter skatt per advokat eller advokatfullmektig typisk på mellom 1,1 og 1,3 millioner kroner, og er således midler som innehaveren av enkeltpersonforetaket disponerer, og som i prinsippet kan tas ut som utbytte. Selv om eiere av enkeltpersonforetak må foreta likviditets- og soliditetsvurderinger, så indikerer dette at også flertallet av advokater som driver enkeltpersonforetak har en brutto arbeidsinntekt på mer enn én million kroner.»
Som generell betraktning skriver departementet videre at «de totale offentlige utgiftene skal reduseres, og mulighetene for å øke offentlige utgifter på områder der det ikke er strengt nødvendig er følgelig svært begrenset». Det hører med til historien at summen vil øke vesentlig i inneværende år, som følge av et relativt stort løft i bevilgningene til rettshjelp.
– Underregulert
Advokatforeningens innspill til salærrådet inneholder en beregning som viser at rettshjelpsatsen i 20 år er blitt regulert svakere enn lønnsveksten i resten av samfunnet.
– Jeg har ikke fått lest hele departementets innspill, så jeg kan ikke svare på om de tallene stemmer med vår egen statistikk, sier leder av Advokatforeningen, Jon Wessel-Aas.
I innspillet fremhever foreningen at advokater med mange saker på offentlig rettshjelp tjener mindre enn de med få, samtidig som de har mye lengre arbeidsuker i snitt. Foreningen peker også på at prisen på offentlig betalte advokatoppdrag ligger langt under hva for eksempel Regjeringsadvokaten beregner for sine oppdrag.
«I og med at gapet mellom dagens rettshjelpsats og et bærekraftig nivå har vokst seg så stort som det dessverre har, vil det innebære en betydelig kostnad å regulere den opp til et bærekraftig nivå», skriver Advokatforeningen.
Det nye salærutvalget er resultatet som kom ut av vårens advokataksjon. Innspillene som leveres nå gjelder neste års statsbudsjettprosess. Årets prosess er allerede ferdig, og budsjettet for neste år presenteres førstkommende torsdag.
