«Statens selskaper sparte milliarder på skatt i Belgia – risikerer tidenes skattesmell», kunne Dagens Næringsliv melde i mars for drøyt fire år siden. Bakgrunnen var at Skatteetaten hadde bestemt seg for å se nærmere på hvordan Statkraft og Equinor brukte sine respektive internbanker i Belgia.

Skattemyndighetene mente datterselskapene, Statkraft Treasury Center og Statoil Coordination Center, ble brukt til å flytte overskudd ut av Norge, og inn i Belgia. Hensikten var å utnytte Belgias svært lave selskapsskatt.

I Equinors årsrapport for 2020 er kravet fra Skatteetaten estimert til inntil 182 millioner dollar, altså godt over halvannen milliard kroner. DN skrev i 2018 at kravet mot Statkraft var på inntil 4 milliarder.

Fakturerte tre millioner

Nå er altså én av disse to tvistene løst. Hovedforhandling var egentlig berammet i Oslo tingrett de tre siste ukene i september, men i mai sendte staten plutselig inn et prosessskriv der den snudde 180 grader. Begrunnelsen lyder:

«Staten har foretatt en fornyet vurdering av saken. Staten fastholder at armlengdeprinsippet og skatteloven § 13-1 kan anvendes for å fastsette armlengdes kapitalstruktur, men har etter en konkret helhetsvurdering besluttet å ikke gå videre med denne saken. Staten vil på denne bakgrunn nedlegge sammenfallende påstand med saksøker.»

Dermed ble det ikke behov for noen hovedforhandling, og tirsdag avsa Oslo tingrett en kort dom over sakskostnadene. Wiersholm-advokatene Morten Goller og Andreas Bullen la frem en salæroppgave på drøyt tre millioner.

Dette mente staten var for høyt, all den tid staten trakk seg mer enn fire måneder før hovedforhandling. Equinor pekte fra sin side på at sakens prinsipielle spørsmål, om armlengdeprinsippet kan anvendes på egenkapitaldisposisjoner, aldri tidligere er vurdert i norsk eller utenlandsk praksis tidligere. Rettskildebruken var derfor uvanlig omfattende.

Tingretten er enig med Equinor, og lander på at salæret er rimelig, sakens omfang og betydning tatt i betraktning.

Har valgt to spor

Sakene mot Statkraft og Equinor har altså mange fellestrekk. Begge kom opp i 2018, begge gjelder skattemessige konsekvenser av selskapenes belgiske selskaper i Belgia. Begge sakene  håndteres dessuten av de samme advokatene, Morten Goller og Andreas Bullen.

Likevel har de endt opp i helt forskjellige tvisteløsningsspor: Mens Equinor-vedtaket ble bragt rett til tingretten, er Statkraft-vedtaket klaget inn for Skatteklagenemnda.

– Hvorfor har dere valgt forskjellig løsning for de to sakene?

– Jeg kan ikke kommentere dette, dessverre, sier Morten Goller til Rett24.

Statkrafts pressesjef bekrefter imidlertid at Statkrafts prosess fortsatt ruller og går.

– Statkraft har ikke hørt noe fra Skatteklagenemnda, så saken er fortsatt til behandling der, opplyser Lars Magnus Günther.

For staten har tvisten for Oslo tingrett vært håndtert av Nils Sture Nilsson og Arne Johan Dahl fra Regjeringsadvokaten. Nilsson opplyser at han ikke kan kommentere saken.