I to og en halv uke har saken om dumping av gruveavfall i Førdefjorden vært prosedert i Oslo tingrett. Saksøker er organisasjonene Norges Naturvernforbund og Natur og Ungdom. Som prosessfullmektiger har de fått advokatene Amund Noss og Asle Bjelland fra CMS Kluge. At to frivillige organisasjoner har råd til prosedyreadvokater fra dette prissegmentet, skyldes at CMS Kluge har valgt å ta saken delvis pro bono.
– Vår avtale med miljøorganisasjonene var basert på en rabattert timepris på 2500 for partner, og 1500 for øvrige advokater. I tillegg ble det avtalt en øvre grense på 2,1 millioner kroner, opplyser Amund Noss til Rett24.
Lang regning
Da prosedyrene ble avsluttet onsdag, presenterte Noss og Bjelland to regnskap – ett for hva organisasjonene er lovet som makspris, og ett som viser den reelle innsatsen. Differansen er på snaut fem millioner kroner, fra 2,1 til 7 millioner kroner.
– Vi synes denne saken fortjener en grundig behandling i domstolen. For å prosedere de spørsmålene som saken reiser, var det nødvendig å sette sammen et team med industrierfaring og kompetanse innen EØS- og miljørett. Spørsmålet om sjødeponi i Førdefjorden er i seg selv en viktig sak, men saken vil også kunne gi viktige generelle avklaringer av EØS-rettens betydning for norsk miljørett, sier Noss.
Staten protesterer
Om staten skulle vinne saken, vil dette ikke bli noen problemstilling, men dersom staten skulle tape, og bli dømt til å dekke sakskostnader, så oppstår spørsmålet: Skal staten dekke pro bono-satsen eller den reelle innsatsen?
– Staten har fremmet innsigelser til saksøkernes sakskostnadskrav, opplyser Karen Mellingen fra Regjerigsadvokaten.
Hun anfører for det første at timeantallet er for høyt, blant annet under henvisning til at det er fakturert 600 timer bare på stevningen. Men også pro bono-avtalen ble tema under prosedyrene. Regjeringsadvokatens salærkrav er på 1,1 millioner kroner, pluss nesten 600.000 i utgifter til vitner og sakkyndige.
– Vi har problematisert hva som eventuelt er grunnlaget for at staten skal erstatte mer enn miljøorganisasjonens reelle kostnader i saken. Saksøkernes advokater har så langt vi kan se, heller ikke dokumentert noe tap som følge av oppdraget. Et siktemål med søksmålet har nok vært å oppnå publisitet. Det er selvfølgelig full anledning til å påta seg oppdrag i slike saker, men det er ikke synonymt med at motparten skal betale mer enn saksøkerens kostnader hvis søksmål fører frem, sier Mellingen.
Pro bono-praksis
Høyesterett drøftet spørsmålet om erstatning for pro bono-bistand i fjor, i forbindelse med en sak der Troms turlag var saksøkt.
Les: – Den nye regelen vil gjøre det mer attraktivt å tilby hjelp pro bono
Retten kom da til at «tvistelovens regler her tolkes utvidende». Førstvoterende Ingvald Falch skrev:
«En streng ordlydsfortolkning kan lede til vanskelige bevisvurderinger av om forpliktelsen består på partens hånd eller ikke, og den kan hemme ubemidlede parters mulighet til å fremme og forsvare sine rettigheter i domstolene. Motparten blir på sin side ikke skadelidende av at en tredjemann påtar seg det kostnadsansvaret som den vinnende parten ellers ville hatt selv.
Jeg er derfor kommet til at turlaget har krav på erstatning også for de sakskostnadene prosessfullmektigen her har ettergitt overfor laget.»
Kjernen i den verserende tvisten er at naturvernerne vil få vedtaket om å tillate deponering av gruveavfall i Førdefjorden kjent ugyldig. De rettslige innsigelsene til vedtaket er i hovedsak:
- Tillatelsene bygger på en uriktig forståelse av EØS-rettslige miljøkrav.
- Det finnes en bedre driftsform uten sjødeponi som skulle ha vært utredet og pålagt.
- Miljøkonsekvensene vil bli mer alvorlige enn det som er forutsatt i tillatelsene.
Staten anfører på sin side at vedtaket er fullt lovlig og viser til at området er blitt vurdert som godt egnet for deponi ettersom risikoen for at overskuddsmassene vil spre seg ut fra deponiområdet, er liten.
