I slutten av svært mange straffedommer står det gjerne at gjerningspersonen dømmes til å betale erstatning og oppreisning til fornærmede. I praksis havner mesteparten av denne regningen på statsbudsjettet. Tall som ble lagt frem i forbindelse med et lovforslag i 2020, viste at bare 20 prosent av erstatningene faktisk ble betalt av domfelte.
Resten blir dekket av Kontoret for voldsoffererstatning.
Dette har myndighetene hatt en sterk ambisjon å endre. Derfor har Statens sivilrettsforvaltning de siste årene, gjennom Kontoret for voldsoffererstatning, drevet en langt mer aktiv regresspolitikk.
Det vil si at staten, etter å ha forskuttert erstatningen, fatter vedtak om at pengene skal forsøkes inndrevet fra gjerningsmannen.
Til værs
Konsekvensen er at de kriminelles gjeld til staten har gått til himmels. I 2018 var den samlede regressgjelden på 1075 millioner kroner. Tre år senere var dette tallet i fjor økt til 1643 millioner kroner.
Det viser tall Rett24 har innhentet fra Statens sivilrettsforvaltning. Seksjonssjef Janne Karlsen opplyser at regress har vært et høyt prioritert område de senere år.
– Det ble fattet mer enn dobbelt så mange vedtak om regress i 2019 enn i 2018, og hele restansen av 1400 regress-saker ble bygget ned. Utviklingen i utbetalinger av voldsoffererstatning antas også å påvirke det totale regressbeløpet noe, sier Karlsen.
Som det fremgår av den blå linjen i grafikken over, skyldes økningen ikke at det utbetales mer i erstatning og oppreisning enn tidligere. Riktignok ble det i 2021 utbetalt 459 millioner kroner, det høyeste tallet siden 464 millioner i 2014. Men noen betydelig utvikling er det vanskelig å se.
Innkrever mer enn før
Noe som derimot har gått oppover, er summene staten klarer å inndrive fra gjerningsmenn. En ting er å fatte et vedtak om regress, en annen ting er jo faktisk å få fatt i pengene. For eksempel skylder Anders Behring Breivik 310 millioner kroner etter regressvedtak fra 22. juli-sakene, uten at det er utsikter til at disse pengene i nevneverdig grad vil kunne inndrives.
Likevel klarte staten i fjor å få inn 111 millioner kroner fra straffedømte. Dette er det høyeste tallet noen gang.
– Hvordan har sivilrettsforvaltningen gått frem for å øke dette tallet? Og hvor mye høyere er det mulig å få det?
– Det er et viktig prinsipp at skadevolderne skal stilles til ansvar for sine handlinger, gjennom at Kontoret for voldsoffererstatning krever regress der det er anledning. Statens sivilrettsforvaltning har dette som en prioritert oppgave i tildelingsbrevet til KFV. Rask behandling av regressaker øker muligheten for innbetaling og gjør at regresskrav ikke blir foreldet, sier Karlsen.
Hun opplyser at Kontoret for voldsoffererstatning fatter vedtak om regress fortløpende mens de behandler søknader om erstatning, mens det er Statens innkrevingssentral som gjennomfører selve innkrevingen.
– Det er mange forhold som påvirker regressinnkrevingen, herunder utvikling av erstatningsutbetalinger og skyldnernes betalingsevne. Det er derfor vanskelig å gi gode prognoser for fremtidig regressinnkreving, sier Karlsen.
Vanskeligere rehabilitering
Leder av forsvarergruppen, Marius Dietrichson, er ikke uenig i at siktede skal gjøre opp for seg. Samtidig mener han man må ha med i vurderingen at slike regresskrav gjør det vanskeligere å komme tilbake til samfunnslivet etter en straffedom.
– Det har i en årrekke vært sterkt fokus på fornærmedes rettigheter. Kanskje det nå er på tide å se nærmere på om vi risikerer å skape en ubalanse i forhold til siktedes rettigheter. Disse erstatningskravene gjør det vanskelig for siktede å få gjort opp for seg og kommet tilbake til et alminnelig liv, noe man generelt ønsker i kriminalomsorgen, sier Dietrichson.
Han frykter at den økte økonomiske belastningen på siktede kan virke kontraproduktivt.
– Vi skal ikke miste av syne at dette skjer i en prosess der den siktede gjerne mister jobben han hadde, og dermed muligheten til å betale tilbake. Deretter skal han frihetsberøves, kanskje i flere år. Når man rives opp av samfunnet på denne måten, slik at han eller hun vanskelig kan tilbakebetale, så gjør dette regressynspunket rehabiliteringen vanskeligere, sier Dietrichson.
Ligger i Stortinget
Regjeringen Solberg foreslo i fjor høst en lovendring som vil gjøre det enklere for fornærmede å få utbetaling fra voldsofferordningen, så fremt det foreligger en straffedom.
Til gjengjeld vil forslaget kunne gjøre det mer krevende å få utbetaling i de tilfellene der det ikke foreligger noen straffedom, ettersom skadevolder da må samtykke i forvaltningsbehandlig. Samtykker han ikke, vil skadelidte være henvist til sivilt søksmål, men den risiko det innebærer.
Forslaget ligger fortsatt i Stortingets justiskomité, som skal avgi innstilling innen 12. mai. I høringen, som var i januar, tok blant annet Jussformidlingen til ordet for at det ikke bør beregnes forsinkelsesrente mens skadevolder soner.
.jpg.jpeg?quality=85)