– En betydelig svekkelse av de voldsutsattes rettigheter, skrev Oslo tingrett i høringsrunden i fjor. De fikk følge av en rekke andre høringsinstanser, som stilte seg sterkt kritisk.

Les: Kun de mest ressurssterke skadelidte vil få hevdet sin rett til erstatning

Bakgrunnen var regjeringens forslag om la systemet for voldsoffererstatning følge den alminnelige erstatningsretten i større grad enn i dag. Hovedformålet men endringen var å gi fornærmede i straffesaker lettere tilgang på erstatning etter at dom var falt i straffesaken. Skadelidte skal nå kunne kreve regress direkte fra staten for hele det tilkjente beløpet, i stedet for å søke til Kontoret for voldsoffererstatning.

En bivirkning av dette er imidlertid at de som ikke har en straffedom å vise til, for eksempel fordi saken ble henlagt eller gjerningspersonen frikjent, selv ville måtte gå til sak for å få erstatning etter sivile regler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Endrer forslaget

Fredag la regjeringen frem den endelige proposisjonen, og her er den kritiserte delen av lovforslaget fjernet.

«Forslaget møtte stor motstand, blant annet fordi terskelen for å gå til sivilt søksmål er høy, særlig for personer som har blitt utsatt for volds- eller seksuallovbrudd. Departementet har derfor endret forslaget. I proposisjonen foreslås det at voldsutsatte i saker som ikke har blitt behandlet av domstolene, skal kunne fremme søknad om erstatning for Kontoret for voldsoffererstatning», skriver departementet i proposisjonen som nå er fremlagt.

Utfordringen som da oppstår, er hensynet til rettsikkerheten til den angitte gjerningspersonen. For å bøte på dette, foreslår departementet at vedkommende være part i erstatningssaken, og få anledning til å motsette seg forvaltningsbehandling. Skulle saken ende med domstolsbehandling, skal staten dekke partenes sakskostnader, og partene skal ikke kunne dømmes til å betale statens kostnader.

Vil ha mer penger tilbake

Et hovedformål med den nye loven, er at staten i større grad enn i dag skal lempe regningen for voldsoffererstatningen over på gjerningspersonen. Undersøkelse gjort i forbindelse med lovarbeidet, viste at det i dag er staten som i praksis dekker rundt 80 prosent av alle tilkjente voldsoffererstatninger.

Les: Staten betaler åtti prosent av erstatningen til voldsofre

I den nye proposisjonen foreslår departementet å lovfeste at staten skal kreve regress i saker der det foreligger dom mot skadevolderen, samt i saker der det ikke foreligger dom, men skadevolderen er kjent og kravet er behandlet av Kontoret for voldsoffererstatning. Statens regresskrav skal tilsvare det som utbetales til den voldsutsatte.

– Det er på høy tid at vi får reformert voldsoffererstatningsordningen, og sørget for at de som er utsatt for alvorlige volds- eller seksuallovbrudd, enkelt og raskt får erstatning for handlingene. Disse menneskene har lidd nok, og når de allerede har gått gjennom en krevende straffesak, bør de slippe å gå gjennom en lang søknadsprosess i tillegg, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland i en pressemelding.

Tvangsgrunnlag

I 2019 ble de kun krevd regress for 54 prosent det utbetalte totalbeløpet. Av dette var det bare en drøy tredel som faktisk ble inndrevet, slik at skadevolderne selv alt i alt endte med rundt 20 prosent av regning.

Departementet mener lovforslaget vil gi en økning i regressinntekter for staten på om lag 135 millioner kroner i året. For å få til dette foreslår departementet at regresskravet etter voldsofferstatningsloven skal være selvstendig tvangsgrunnlag, med prioritet kun etter krav om barnebidrag.

«Hensynet til den alminnelige rettsfølelsen taler for at erstatningskrav for alvorlige volds- eller seksuallovbrudd får prioritet foran bøter, skatter og avgifter. Dessuten har departementet lagt vekt på at det for de voldsutsatte gjerne har stor betydning at skadevolderen betaler erstatningen», heter det i proposisjonen.

Hele prop'en finner du her.