Etter å ha vært oppnevnt i en straffesak, innga Farhad Shæriæti en salæroppgave med 118 timers forberedelse til hovedforhandling. Tingretten kappet dette til 40 timer. En av grunnene var at retten ikke ville legge vekt på Shæriætis dysleksi i vurderingen av hva som er «rimelig og nødvendig» tidsbruk.

Heller ikke Frostating lagmannsrett mente dysleksi skulle vektlegges, og pekte på at kompensasjon for funksjonsnedsettelser hører hjemme i andre offentlige støtteordninger, som for eksempel NAV-stønad til bedring av arbeidsevnen, eller til hjelpemidler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Klart for Høyesterett

Neste uke kommer saken opp i Høyesterett. I sluttinnlegget argumenterer Shæriæti for at det vil være i strid med diskrimineringsloven om man ikke legger vekt på funksjonsnedsettelser ved salærfastsettelsen.

«Dersom oppdragene betales likt selv om advokaten med funksjonsnedsettelse har brukt lengre tid, vil den reelle timesprisen for oppdraget være lavere for advokaten som har brukt mer tid som følge av en funksjonsnedsettelse», skriver Shæriatis prosessfullmektig for Høyesterett, Bendik Falch-Koslung.

Falch-Koslung viser til diskrimineringsloven § 8, som sier at «enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som vil stille personer dårligere enn andre på grunn av» funksjonsnedsettelser, må ha saklig grunn.

Departementet inn som «part»

Ettersom dette er en salærdiskusjon, har Shæriæti til nå ikke hatt noen annen motpart enn domstolene selv. Departementet er ikke part i saken. Praksis har imidlertid vært at staten tillates å opptre som part i saker som dette. Regningen havner tross alt til syvende og sist i statsbudsjettet.

I forbindelse med at saken nå skal opp i Høyesterett, har derfor Regjeringsadvokaten kommet inn, på vegne av Justisdepartementet.

«Lovforståelsen til den ankende part har som konsekvens at advokater med dysleksi kan kreve mer salær enn andre advokater, selv om resultatet av forsvareroppdraget har samme verdi for klienten. Dette innebærer at advokater med dysleksi – dersom vederlaget vurderes i forhold til den tjeneste de har utført – stilles bedre enn andre advokater», skriver Håkon Christian Nyhus fra Regjeringsadvokaten.

Dersom Høyesterett likevel skulle komme til at dagens praksis kan kalles forskjellsbehandling, mener staten at denne har et saklig formål. Regjeringsadvokaten skriver:

«Det fastsettes salær i et stort antall saker hvert år, både av domstolene og av ulike forvaltningsorganer. Det er derfor viktig å ha vurderingskriterier som legger til rette for reell og gjennomførbar kontroll av salæroppgavene. Slike hensyn tilsier at "rimelig og nødvendig" tidsbruk vurderes objektivt, uten at det må gjøres individuelle vurderinger av advokatens lese- og skrivevansker.»

–Ordlyden «rimelig og nødvendig» utelukker i hvert fall ikke individuelle forhold. Jeg mener det vil være interessant å få vite hva Høyesterett mener om dette, uttalte Falch-Koslung til Rett24 i forbindelse med at saken ble anket til Høyesterett i september.

Regjeringsadvokaten mener anken skal forkastes, men skriver samtidig at staten, på grunn av den særegne partsstillingen, ikke legger ned noen formell påstand.

Saken skal behandles i Høyesterett tirsdag 25. januar.