Diskusjonen om politiets bruk av tvangsmidler mot personer mistenkt for ruspåvirkning tok av etter Stortingets behandling av rusreformen i fjor vår. En etterfølgende undersøkelse, som ble publisert i februar i år, konstaterte at det er var systematiske feil og mangler i politiets håndtering av tvangsmiddelbruk i mindre narkotikasaker i tiden før 9. april 2021.

9. april 2021 var dagen Riksadvokatembetet sendte ut et rundskriv som presiserte at det normalt ikke kan anses forholdsmessig å bruke tvangsmidler utelukkende basert på mistanke om påvirkning.

Undersøkelsen avdekket

  • store regionale forskjeller i praksis,
  • at store mengder kroppsundersøkelser ble brukt for å avdekke bruk av narkotika, og at
  • langt de fleste ransakingsbeslutninger blir gjort av tjenestepersoner uten påtalekompetanse

Les: Riksadvokaten om rusransakinger: – Systematiske feil i politiets håndtering

Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud varslet allerede den gang at det ville bli gjennomført en oppfølgende undersøkelse, og nå er denne iverksatt. I et brev til statsadvokatembetene skriver riksadvokaten at målet nå er å undersøke praksis etter brevet av 9. april i fjor.

Annonse

Vil du være med og bidra til et velfungerende verdipapirmarked?

Kun to uker denne gangen

Den nye undersøkelsen blir mindre omfattende enn den forrige. Sist ble det plukket ut tre uker som skulle gjennomgås, denne gangen er det kun to – uke 48 fra månedsskiftet november/desember, og uke 10 fra mars. Undersøkelsen nedskaleres også i forhold til antall spørsmål som skal besvares. Riksadvokaten skriver:

«Det vil heller ikke stilles krav til omfattende intervjuer med relevant personell eller gjennomgang av politiets rutiner. Vi forutsetter imidlertid at statsadvokatembetene skaffer seg oversikt over eventuelle endringer i praksis og evt. nye rutiner som har oppstått etter forrige rapport og at dette omtales i embetenes rapporter. Den oppfølgende undersøkelsen vil særlig ha oppmerksomheten rettet mot de områdene der det ble påvist avvik i forrige undersøkelse. En nedskalering anses forsvarlig også fordi statsadvokatenes rapporter fra forrige undersøkelse ga mange svar om politiets praksis også etter 9. april 2021.»

Forsvarergruppen har tidligere uttalt til Rett24 at det etter deres syn er skjedd en klar endring i praksis etter rundskrivet fra i fjor. Statistikk fra Kripos viser at det over flere år har vært en nedgang i antall narkotikasaker, med en kraftig dupp ned i 2021.

narkosaker kripos.jpg
Nasjonal narkotikastatistikk med både toll- og politibeslag. (Grafikk: Kripos)

Tallene fra den forrige undersøkelsen viste at det i løpet av de tre utvalgte ukene ble gjort totalt 121 kroppslige undersøkelser, det vil si urin- eller blodprøve, basert på mistanke om narkotikabruk. Om man antar at disse ukene er representative for året som helhet, vil det tilsi rundt 40 i uken, eller 2000 på årsbasis.

– Her er det viktig å understreke at alle sakene som er undersøkt er fra før riksadvokatens brev av 9. april i fjor. Vi forventer et helt annet resultat når vi gjennomfører en fornyet undersøkelse senere i år, formodentlig etter sommeren, sa førstestatsadvokat Olav Helge Thue ved Riksadvokatembetet til Rett24 etter undersøkelsen.

Store forskjeller

Undersøkelsen viste også at 65 prosent av tvangsmiddelbruken aldri ble forelagt påtalemyndigheten. Riksadvokaten ba også statsadvokatene vurdere hvor mange av disse beslutningene som etter statsadvokatens mening burde vært innom en påtalejurist.

Her svarte statsadvokaten i Møre og Romsdal 75 prosent, mens statsadvokaten i Oslo mente andelen var henholdsvis 0 prosent og 4 prosent for de to enhetene Oslo og Oslo Øst.

– Her er forskjellen så stor at det anses sannsynlig at de to statsadvokatembetene vurderer dette forskjellig. Det er behov for harmonisering mellom politidistriktene, men tydeligvis også mellom statsadvokatembetene, uttalte Thue.