Undersøkelsen ble sendt ut like før jul til 1024 av Advokatforeningens medlemmer registrert som forsvarer og/eller bistandsadvokat. Nøyaktig halvparten svarte, og av disse svarte 95 prosent at de ønsket nye aksjoner, mens like over 80 prosent svarte at de selv var villig til å delta i aksjoner.
– Bør ikke overraske
Bakteppet at regjeringen i statsbudsjettet for 2024 har foreslått en rettshjelpsats som ligger betydelig lavere enn hva Salærutvalget foreslo i sin siste anbefaling. Den gjeldene satsen vil i realiteten vil gi reallønnsnedgang for benefiserte saker, målt opp mot antatt prisvekst i inneværende år.
– I lys av regjeringens fullstendige neglisjering av både avtalen med Advokatforeningen og av Salærrådets anbefaling, bør ikke medlemmenes reaksjoner eller den aksjonsviljen som resultatet av undersøkelsen viser, overraske noen, sier Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas til bladet.
Ifølge undersøkelsen er aksjonsviljen rimelig jevnt fordelt på bistandsadvokater og forsvarere, på aldersgrupper og geografisk, om enn med noe høyere oppslutning i de nordligste fylkene.
Aksjonsgruppe
55 prosent av respondentene svarer at de ønsker en bredere aksjon enn sist, altså ut over bare å ramme straffesaksavviklingen i Høyesterett, som var formen som ble valgt sist.
Forsvarergruppen holdt i desember et ekstraordinært styremøte, der det ble nedsatt en aksjonsgruppe.
– Så spørsmålet er ikke om det skal aksjoneres, men hvordan?
– Aksjoner blir det, for departementet hører jo ikke på oss. På en eller annen måte må vi reagere. Vi kan ikke fortsette å se på at departementet inngår en avtale for å stoppe en pågående aksjon, og så bare blåser i avtalen som er inngått, sa nestleder Espen Wangberg til Rett24 i desember.
