Storkammerdom: Vindkraftkonsesjon er ugyldig – krenket urfolkrettigheter

Det omstridte vindkraftverkene ligger innenfor området til Fosen reinbeitedistrikt. Reineierne har anført at utbyggingen krenker deres rettigheter til kulturutøvelse, men fikk ikke oppsettende virkning i klagesaken, som er tapt i alle instanser frem til nå. Vindkraftverkene sto ferdig i henholdsvis 2019 og 2020, og er del av det største vindkraftprosjektet på land i Europa.

For Høyesterett har nå spørsmålet vært om utbyggingen krenker reineiernes rettigheter etter SP artikkel 27. Bestemmelsen slår fast at den som tilhører en etnisk, religiøs eller språklig minoritet, ikke skal nektes retten til å dyrke sin kultur sammen med andre medlemmer i gruppen.

I lagmannsretten ble det konstatert at utbyggingen truer reindriftsnæringens eksistens på Fosen. Under «en viss tvil» kom Frostating likevel til at SP artikkel 27 ikke var krenket. Dette fordi det etter lagmannsrettens syn kunne igangsettes vinterfôring av reinen basert på den omfattende erstatningen lagmannsretten fastsatte. Summen var på over 80 millioner kroner.

Erstatning ikke nok

Etter Høyesteretts syn knytter det seg så store usikkerheter til en slik løsning at den på det nåværende tidspunktet ikke kan få betydning i en vurdering av om SP artikkel 27 er brutt: førstvoterende dommer Per Erik Bergsjø skriver:

«Her peker jeg først på at vinterfôring etter lagmannsrettens modell avviker vesentlig fra tradisjonell, nomadisk reindrift. En slik fôring, hvor halve reinflokken i om lag 90 dager hver vinter skal være innenfor en relativt liten innhegning, er etter det opplyste ikke prøvd ut i Norge. Det er heller ikke fremlagt opplysninger om virkningen av en slik modell, blant annet for dyrevelferden, bygget på erfaringer fra andre land. Slik saken er opplyst for Høyesterett, fremstår det videre som usikkert om et slikt opplegg er forenlig med reineiernes rett til å utøve sin kultur etter SP artikkel 27. Spørsmålet har ikke vært gjenstand for en bred og grundig vurdering, og generelle reindriftsinteresser er ikke blitt hørt.»

Den konkrete konsekvensen av Høyesteretts avgjørelse er at overskjønnet over lagmannsrettens erstatningsfastsettelse nektes fremmet, som følge av at det opprinnelige konsensvedtaket var ugyldig.

– Situasjonen nå er at det står to vindkraftverk der som er ulovlige, sier Knut Helge Hurum, som representerer én av de to siidaene i saken.

– Det er kanskje grunn til å tro at det starter en ny rettsprosess rundt dette? Anleggene er jo ferdig bygget.

– Vårt utgangspunkt er at anleggene må ned, og vi avventer tilbakemelding fra eierne av vindkraftverkene på dette. Disse innvendingene har vært der siden begynnelsen, og utbyggerne har tatt en bevisst, forretningsmessig risiko ved å gå i gang med byggingen. Det forelå også flere andre og mindre inngripende utbyggingsalternativer som ikke ble valgt.

– Dette er en helt ny situasjon, og vi må avvente vurderingene av dommen hos konsesjonsgiver Olje- og energidepartementet, sier kommunikasjonssjef Torbjørn Steen i Fosen Vind til Adresseavisen.

– Historisk avgjørelse

– Dette er en historisk avgjørelse, det er første gang samiske parter vinner en inngrepssak i Høyesterett på grunnlag av menneskerettighetene. Saken vil få stor betydning for forståelsen av det viktige vernet som SP artikkel 27 gir minoriteters rett til kulturutøvelse.

Det sier direktør for Norges institusjon for menneskerettigheter, Adele Matheson Mestad.

– Høyesterett legger til grunn at SP artikkel 27 er en terskelbestemmelse. Ddet betyr at man i utgangspunktet ikke skal veie minoritetens interesser mot andre samfunnshensyn, men det må likevel foretas en avveining hvis rettighetene etter SP 27 står mot andre grunnleggende rettigheter, for eksempel retten til miljø. I dette tilfellet var det ikke tale om en slik kollisjon, fordi det fantes andre utbyggingsalternativer som kunne ivaretatt miljøhensynet. Høyesterett konkluderer med at terskelen etter SP er overskredet fordi utbyggingen på Fosen vil ha vesentlig negativ effekt på reineiernes mulighet til å utøve sin kultur. Kompenserende tiltak i form av vinterforing er ikke tilstrekkelig, sier Mestad.

Avgjørelsen finner du her.