I alt var det pr. juli i år 23 verserende barnevernsklager mot Norge i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Samtlige står på vent, i påvente av den avgjørende storkammeravgjørelsen i det som er blitt kjent som Strand Lobben-saken.
Forsinkelsen dette medfører, var bakgrunnen for at Norges dommer i Strasbourg, Arnfinn Bårdsen, før sommeren tok initiativ til at hele restkatalogen av klager skulle kommuniseres.
Rett24 omtalte den uvanlige masse-kommuniseringen i juli
At sakene kommuniseres vil si at kontradiksjonsprosessen iverksettes, noe som er et vilkår som må være oppfylt for at EMD senere skal kunne avsi fellende dom.
Sparer tid
Ved å starte kontradiksjonen for samtlige klager, uavhengig av innholdet i klagene, sparer man tid for det tilfellet at utfallet av Strand Lobben-saken skulle bli slik at Norge risikerer fellelser i én eller flere av dem. Ettersom det er barn involvert i samtlige av disse sakene, vurderes tidsforløpet mer kritisk enn vanlig.
– Jeg kan bekrefte at vi mottok brev fra domstolen tirsdag kveld om tidspunkt for domsavsigelse. Strand Lobben-dommen skal offentliggjøres 10. september kl. 10, opplyser Marius Emberland ved Regjeringsadvokaten.
Kjernen i Strand Lobben-saken går på vektingen av det biologiske prinsipp i barnets beste-vurderingen. Særlig i land med mer katolske og ortodokse tradisjoner enn i det protestantiske Vest-Europa, har det vært rettet voldsom kritikk mot norsk praksis.
Barnets beste-uenighet
I Strand Lobben-saken er spørsmålet om det var riktig å tillate fosterforeldrene å adoptere barnet, slik at de juridiske båndene til de biologiske foreldrene ble brutt permanent. Tingretten la stor vekt på at barnet – som da var 3,5 år gammelt – ikke kjente sine foreldre i særlig grad, ettersom det hadde vært i fosterhjem fra det var tre uker gammelt. Tingretten kom til at adopsjon var best for barnet. Borgarting tillot ikke anken fremmet, en beslutning Høyesteretts ankeutvalg senere opprettholdt.
Den forutgående beslutningen om omsorgsovertakelse ble, i motsetning til spørsmålet om adopsjon, behandlet av både tingrett og lagmannsrett.
De norske domstolenes behandling av saken ble i 2017 godkjent av EMD i kammer, med fire mot tre stemmer.
De tre dommerne som stemte for fellelse var fra henholdsvis katolske Irland, muslimske Azerbaijan og ortodokse Bulgaria. De fire som frifant var fra Tyskland, Østerrike, Frankrike – og Norge, ved daværende EMD-dommer Erik Møse.
Men dommer fra EMD i avdeling (kammer) kan ankes til storkammeret. Nåløyet er svært trangt, men Strand Lobben-slapp altså inn. Høringen ble holdt i oktober i fjor.
Rett24 omtalte henvisningen her
Norsk vikar-dommer
Og nå, et snaut år senere, har altså dommerne i storkammeret kommet til en konklusjon. Høringen ble holdt før Arnfinn Bårdsen tiltrådte som ny dommer i EMD, og det er derfor førstelagmannen ved Agder lagmannsrett, Dag Bugge Nordén, som er norsk ad hoc-dommer i saken.
Dette er tredje gang Nordén er ad hoc-dommer i Strasbourg. Forrige gang var i dobbeltstraff-saken fra 2015-2016, som også gikk i storkammer.
De 17 dommerne som ble trukket til å dømme i saken er fra Italia, Hellas, Ukraina, Island, Malta, Tsjekkia, Litauen, Liechtenstein, Armenia, Luxembourg, Andorra, Slovakia, Finland, Ungarn, Georgia, Danmark og Norge.
At disse 17 vil avsi dommen under dissens, er en spådom som nok ville gitt lave odds hos den litt over gjennomsnittlig rettskyndige bookmaker.
.jpg.jpeg?quality=85)