Regjeringens proposisjon til ny fullmaktslov er nå ferdig behandlet av den ekstraordinære stortingskomitéen for koronakrisen. I den særdeles korte høringsrunden har forslaget fått hard medfart fra både organisasjoner og akademia.
- Les professor Hans Petter Gravers innlegg på Rett24 her.
- Les justisministerens tilsvar på Rett24 her
- Les Advokatforeningens innsigelser her
Saksordfører Jonas Gahr Støre (Ap) sa i en pressekonferanse like før klokken 14 lørdag at målet har vært å lage en lov som alle partiene på Stortinget kunne være med på. Han konstaterte at regjeringens forslag ikke hadde flertall, og at komiteen derfor har startet på nytt.
Teksten i den nye forslaget er nå publisert her.
Endringene består ifølge Støre i at:
- Loven skal kun brukes når ordinær prosess ikke kan brukes.
- Det er listet opp hvilke lover det kan være aktuelt å endre, fullmakten er ikke lenger generell.
- Varigheten er kuttet fra seks til én måned.
- Domstolskontrollen er utvidet
Den nye lovens formålspragraf lyder:
§ 1 Lovens formål
Loven skal legge til rette for forsvarlige, effektive og forholdsmessige tiltak som er nødvendige for å begrense forstyrrelsen av sentrale samfunnsfunksjoner som følge av utbruddet av Covid-19, og for å avhjelpe negative konsekvenser for befolkningen, næringslivet, offentlig sektor eller samfunnet for øvrig.
Denne lov kommer ikke til anvendelse dersom formålet kan ivaretas gjennom normal lovbehandling i Stortinget.
En sentral endring her sammenlignet med det opprinnelige forslaget, er blant annet at «normale» samfunnsfunksjoner er blitt til «sentrale» samfunnsfunksjoner. Begrensningen i andre ledd er helt ny.
Domstolskontroll
I § 2 lister loven opp totalt 62 lover som det kan etter kriseloven skal kunne gjøres unntak fra. Dette er en positiv avgrensning av virkeområdet som ikke fantes i det opprinnelige forslaget, der virkeområdet var generelt.
I § 5 er Stortingets mindretall gitt en mer omfattende adgang til å oppheve unntaksforskrifter. I de gamle forslaget het det at «Stortinget kan til enhver tid treffe vedtak som helt eller delvis opphever forskriften, med minst en tredjedel av stemmene». Den nye paragrafen lyder:
«Dersom stortingsrepresentanter, som til sammen representerer minst en tredjedel av Stortingets medlemmer, ikke kan støtte en bestemt forskrift, eller deler av forskriften, og uttrykker dette skriftlig i tråd med vedtatt arbeidsordning i Stortinget, plikter Kongen straks å oppheve de aktuelle bestemmelsene. Vedtaket om opphevelse av forskrift meddeles Stortinget i samsvar med bestemmelsene i første ledd.»
Av merknadene fremkommer at § 5 også skal kunne benyttes dersom Stortinget ikke formelt kan samles. I tillegg er det tilføyd en paragraf om domstolskontroll, som lyder:
§ 6 Domstolskontroll
Forskrift fastsatt i medhold av denne lov kan ikke innskrenke adgangen til å bringe spørsmål om vedtak truffet i medhold av forskriften for domstolene. I en slik sak kan retten prøve både lovligheten av det vedtaket som er truffet og av den forskriften det er truffet i medhold av.
– Har lyttet
– Resultatet er godt. Det er en glede å lese komitéens merknader, skriver hovedstyremedlem i Advokatforeningen Jon Wessel-Aas i en åpen post på sin Facebook-vegg lørdag ettermiddag.
Han mener komitéen har lyttet til de faglige innsigelsene mot forslaget.
– Her har Stortinget vist sin betydning, når det opptrer som det skal – og behandlingen av dette lovforslaget demonstrerer i seg selv hvorfor det er essensielt at lovgivning undergis demokratisk behandling. Resultatet vil også innebære at samfunnet settes i bedre stand til å håndtere utfordringene som pandemien stiller oss overfor, enn regjeringens lovforslag ville ha gjort, sier Wessel-Aas.
