Regjeringen fremmet før påske forslag om en ny bestemmelse i straffeloven § 200 om straff for å involvere mindreårige i kriminalitet. Straffebudet skal ramme kriminalitet som kan medføre fengsel i tre år eller mer, samt flere straffebud med lavere strafferamme (§§ 160, 189, 190, 231, 263, 271, 321, 332, 336, 337 og 341). Strafferammen er fengsel i tre år, mens grov overtredelse skal kunne straffes med fengsel i seks år.
Noe av formålet med forslaget må være å redusere risikoen for ny kriminalitet. Gjerningspersonen vil i stor grad være avskåret fra å begå ny kriminalitet under soningen. Men hva når han eller hun løslates?
Den som skal arbeide kriminalitetsforebyggende en-til-en («mentor»), må levere en uttømmende og utvidet politiattest. Da denne regelen ble vedtatt 17. oktober 2025, uttalte justisministeren:
«Kriminelle nettverk utnytter målrettet barn til alvorlig kriminalitet. Krav om politiattest til mentorer som skal jobbe med barn i faresonen skal bidra til å hindre at unge rekrutteres til kriminalitet».
Dette er et fornuftig utgangspunkt, men det gjelder ikke bare for mentorer. For en rekke yrker og verv kan det kreves en såkalt barneomsorgsattest for den som skal ha ansvar for barn og unge. Det gjelder blant annet for ansatte i barnevernsinstitusjoner, skolen (med flere ekstra straffebud), speideren, trossamfunn, idrett mv. I slike tillitsposisjoner må det antas at det er mulig å komme i posisjon til å utnytte barn.
Barneomsorgsattesten dekker ikke alle relevante straffebud
Denne barneomsorgsattesten er imidlertid begrenset. En rekke straffebud kommer ikke med på attesten – for eksempel ulovlig bevæpning på offentlig sted, ulovlig befatning med skytevåpen eller eksplosiver, tvang, frihetsberøvelse, trusler eller ordinær kroppsskade.
Regelen om barneomsorgsattester ble vedtatt i 2010. Den lovtekniske løsningen gjør at nye straffebud til vern for barn og unge bare kommer med på en barneomsorgsattest dersom politiregisterloven endres. Hittil har ikke det vært gjort (bortsett fra at politiregisterloven § 39 ble endret for å tilpasses til straffeloven 2005).
I 2020 og 2021 bad Stortinget regjeringen om å gjennomgå ordningen med barneomsorgsattester, blant annet å sikre at «politiattesten gir et fullstendig bilde av søkeren og viser alle relevante lovbrudd». Hittil har intet skjedd.
Da forslaget om den nye § 200 ble sendt på høring, foreslo både Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) og Politihøgskolen at politiregisterloven § 39 skulle suppleres med den nye § 200 dersom lovforslaget ble fremmet. Når Stortingets eget organ for å sikre menneskerettighetene foreslo en slik konsekvens av det nye straffebudet, kunne man kanskje vente at departementet i det minste ville nevne forslaget og eventuelt begrunne hvorfor man ikke ville følge det opp. Men forslagene forbigås i stillhet og blir ikke nevnt i proposisjonen. Stortinget blir altså ikke gjort oppmerksom på spørsmålet.
Stortinget har ballen
For en arbeids- eller oppdragsgiver som vurderer om en person er egnet til å ha ansvar for barn og unge, er det neppe uten interesse om kandidaten er domfelt for å ha involvert barn og unge i kriminalitet. Dagens regel gir en falsk trygghet for barn og foreldre.
Regjeringens forslag ligger nå til avgjørelse i Stortinget. Det er ingen grunn til å vente på at regjeringen skal grunne ferdig på Stortingets anmodningsvedtak fra 2020 og 2021.
Dersom Stortinget er enig i at det er grunn til å vedta et straffebud mot å involvere mindreårige i kriminalitet, bør våre folkevalgte samtidig føye til «§ 200» i politiregisterloven § 39 om barneomsorgsattester. Dét er et lite bidrag til å trygge barn mot å bli involvert i kriminalitet.
