Bakgrunnen for endringen er at personvernombudet i helseforetaket påpekte at å utlevere informasjon om pasienter vil kunne være lovstridig. Dette fordi det for vitner, og andre, vil kunne være klart hvem informasjonen dreier seg om, slik at sykehusets anonymisering overfor disse blir formålsløs.
Redaktørforeningen er særdeles misfornøyd med den nye praksisen i Helse Vest. Under tittelen «Mørket senker seg på Haukeland», skrev sjefredaktør Øyulf Hjertenes i Bergens Tidende at endringen vil begrense offentlighetens mulighet til å diskutere trafikksikkerhet.
Krenkelser
Jusprofessor ved UiB Hans Fredrik Marthinussen mener derimot at resten av Helse-Norge bør følge Helse Vests eksempel. I en replikk til BT-redaktørens kommentar, skrev Marthinussen fredag at det på dette området har forekommet betydelige krenkelser av taushetsplikten. Marthinussen skriver:
«Dersom en 14-åring blir påkjørt i gangfeltet utenfor skolen sin, og alle elevene på skolen vet hvem det er snakk om, hjelper det ikke at avisen anonymiserer til «gutt 14». Helsevesenet bidrar da til å gjøre opplysninger om hans helse kjent for hans medelever. Slik kan vi ikke ha det, selv om BTs sjefredaktør nok, med rette, mener at offentligheten har en interesse i å vite om skoleområdet er trygt.»
Fredag kunngjorde Redaktørforeningen at det etter deres syn ikke er grunnlag for å si at helseforetakenes praksis når det gjelder å gi ut pasientopplysninger er i strid med reglene om taushetsplikt. Foreningen støtter seg på en betenkning utarbeidet av Lund & Co-advokatene Mathilde Wilhelmsen og Jon Wessel-Aas. I betenkningen skriver de to:
«Slik vi vurderer det, er taushetsplikten i seg selv ikke til hinder for å utlevere anonymisert informasjon om helsetilstanden til mennesker involvert i ulykker eller voldshendelser, med mindre disse personene er identifiserbare. Det er ikke utelukket at slike personer etter omstendighetene vil kunne være identifiserbare selv om direkte identifiserbare kjennetegn utelates fra informasjonen, men dette krever en konkret vurdering i hvert tilfelle.»
Den rettslige diskusjonen koker dermed ned til definisjonen av «identifiserbar».
Større ulykker
Til Rett24 sier Wessel-Aas at situasjonen Marthinussen beskriver, med barnet som blir påkjørt ved skolen, er en situasjon der det vil kunne være lovstridig å opplyse helstilstanden.
– Er det derimot snakk om en større ulykke, med mange involverte, vil det være mye mindre problematisk å gi ut aggregerte opplysninger, sier Wessel-Aas.
Link to tweet
Wessel-Aas mener det må tas hensyn til detaljnivået i opplysningene som gis, og hvorvidt det - blant dem som vil forstå hvem det dreier seg om - allerede er kjent at ulykken har skjedd og at den forulykkede ble skadd.
– Det er også forskjell på opplysninger om en persons «iboende» helsemessige detaljer og opplysninger om skader påført av ytre faktorer, sier Wessel-Aas.
Ved Ullevål universitetssykehus har de foreløpig ikke besluttet om de skal endre praksis i tråd med endringen i Bergen.
– Saken kan betraktes fra mange vinkler, og spørsmålet har ingen enkle svar. Vi følger utviklingen nøye, og avventer debatt og eventuelle konklusjoner i vår foretaksgruppe i Helse Sør-Øst, opplyser informasjonsavdelingen ved OUS til Rett24.
«Dødelig personvern»
Innføringen av GDPR, og den påfølgende ansettelsen av personvernombud, har skjerpet diskusjonen om personvern ved norske sykehus. I en serie artikler satte Aftenposten i vinter fokus på hvordan personverninnstramningene har gjort det vanskeligere å dele informasjon internt på sykehusene, blant annet knyttet til forskning.
– Hvis vi ikke får dele kunnskap, er det god grunn til å snakke om dødelig personvern, skrev 32 leger ved OUS i et opprop.
Rett24 legger for ordens skyld til at forfatteren av denne artikkelen er medlem av Redaktørforeningen.
