Sist uke spurte Rett24 Justisdepartementet om hva som blir prosessen videre med den bebudede oppsplittingen av domstoler. Vi spurte:
«Tenker departementet sende et forslag om reversering av domstolreformen på høring, eller vil forslaget bli sendt rett til Stortinget? Hvis nei: Hvorfor ikke? Hvis ja: Når?»
Det skriftlige svaret vi fikk fra statssekretær Hans-Petter Aasen (Sp) lød:
«Regjeringen vil gjeninnføre strukturen fra før domstolreformen ble gjennomført, og vi ønsker å få det gjort tidlig i stortingsperioden. Saken har høy prioritet, og det gjøres nå et grundig arbeid for å sikre en god prosess. Departementet vil komme tilbake med mer informasjon om den videre prosessen innen kort tid.»
LES: Vil ikke love høring om oppsplitting av domstoler
Forventer høring
Sp og AP kommer imidlertid ingen vei uten SV, som de er avhengige av for å få flertall i Stortinget. Ingen andre partier, som kan sikre flertall, støtter en oppsplitting av de rettskretsene som ble etablert i fjor vår.
– Jeg synes det er svært betenkelig at den politiske ledelsen i departementet ikke kan svare på et direkte spørsmål om dette. Vi forventer jo at det holdes en høring. Det handler om den demokratiske formen våre prosesser skal ha. En reform vil medføre endringer på arbeidsplassen til veldig mange, og da er det viktig å lytte til de miljøene som blir påvirket, sier stortingsrepresentant Andreas Sjalg Unneland (SV).
SV stemte mot domstolsreformen da den ble vedtatt av det daværende stortingsflertallet, men har ennå ikke sagt hvordan de vil stille seg til regjeringens ambisjon om å splitte domstolene opp igjen.
– Når skal vi få vite hva SV mener om dette?
– Vi kommer til å ta stilling til dette når vi ser hva regjeringen legger frem, sier Unneland.
Både Høyesterett, Juristforbundet, Dommerforeningen, Domstoladministrasjonen, alle landets førstelagmenn, sorenskrivere, sentrale tillitsvalgte i Advokatforeningen, påtalemyndigheten og barneombudet har uttrykt støtte til dagens ordning, slik den er blitt. De som ønsker oppsplitting, har blant annet argumentert med at de ønsker ledere som er til stede alle dager i uken, og ikke ambulerende.
Les: Implementering av ny domstolstruktur bør stanses
– Er det noen vits i å holde en høring når vi vel egentlig vet hva de fleste mener?
– Organisering av domstolene er noe mange har sterke meninger om, og det er viktige verdier som rettssikkerhet og nærhet som skal forvaltes. Da er det viktige å lytte til dem som blir berørt. Vi registrerer at mange har endret standpunkt, eller har nye viktige innspill når det kommer til organisering av domstolene. Dette bør selvsagt belyses, slik at vi oppnår en best mulig struktur for domstolene, som ivaretar rettssikkerheten i samfunnet. Da er en høring et viktig verktøy, sier Unneland
Vil bryte utredningsinstruksen
Reformen endte som kjent med et kompromiss der alle rettsstedene ble beholdt, men der mange av dem ble samorganisert i større rettskretser, med én domstolleder og ett navn. En oppsplitting vil innebære at rettsstedene får tilbake sine gamle navn, pluss at det må utnevnes drøyt 30 ny sjefer til å lede dem.
– SV er opptatt av at folk skal ha kort vei til domstolene, det er ikke det det er snakk om. Dette handler om riktig prosesser. Etter utredningsinstruksen er det ganske strenge vilkår for å kunne hoppe over høringsrunden, og her snakker vi om organiseringen av den tredje statsmakt. Det er ikke noe vi skal ta lett på. Skal vi unnlate å ha en høring, skal det være svært sterke grunner. Det kan jeg ikke se at det er. Å unnlate høring ville være å bryte med utredningsinstruksen, så hvis regjeringen tenker å gå videre uten å holde en høring, så ville det være svært uklokt, sier Unneland.
