Til høsten er det kommunevalg. Det betyr at det så smått nærmer seg rullering av landets meddommere. Domstolloven foreskriver at meddommerutvalgene skal velges for fire år senest første juli året etter kommunevalg. Deretter trer de nye utvalgene i kraft fra påfølgende nyttår.
I 2018 gjennomførte Domstoladministrasjonen en omfattende spørreundersøkelse blant de rundt 40.000 personene i utvalgene. Den viste at 44 prosent av meddommerne sto på listen fordi de hadde meldt seg frivillig. 47 prosent hadde minst tre år høyere utdannelse, og 60 prosent var over 50 år gamle.
– Det bør være et mål at aldersfordelingen blir bedre og at andelen meddommere med innvandrerbakgrunn øker. Det uttalte førstelagmann i Gulating Magni Elsheim den gangen, i det nå nedlagte domstolsmagasinet «Rett på sak».
Opp i Stortinget
Ettersom meddommerutvalgene nå skal opprettes for ny periode, fremmer stortingsrepresentant Andrea Sjalg Unneland (SV) i dag et representantforslag i Stortinget. Der ber han regjeringen «utrede og fremme forslag om endringer i dagens meddommerordning slik at meddommere i større grad gjenspeiler befolkningen».
– Nå er det snart lokalvalg, som betyr at nye meddommere skal velges. Derfor fremmer vi et forslag slik at arbeidet med å få et mer representativt rettsvesen kan starte nå, sier Unneland.
I forslaget nevner han spesifikt alternativer som «plikt til å tjenestegjøre som meddommer, økt honorar for meddommere og løpende opptak til ordningen».
Velges av kommunene
– Vi mener det er en rekke strakstiltak som kan iverksettes for å styrke dagens ordning. Så mener vi at det også er behov for å utrede om det skal gjøres endringer i selve ordningen. Vi er åpen for å vurdere om man skal ha en plikt til å avtjene som meddommer. Det vil sikre representasjon, samtidig som det vil gi folk bedre innsikt i rettstatens arbeid, sier Unneland.
Dagens ordning fungerer slik at trekningen til den enkelte sak gjøres av domstolen. Trekningen gjøres imidlertid blant et fastsatt utvalg på totalt 40.000 navn, som er valgt for fire år.
Det er administrasjonen i landets kommuner som har ansvaret for å fylle opp disse listene med kvalifiserte kandidater. Deretter vedtas disse listene av kommunestyrene, for fire år av gangen. Formelt sett er det derfor politikere som bestemmer hvem som skal tjenestegjøre som meddommere. I motsetning til i Sverige, er imidlertid partiene normalt ikke involvert i nominasjonsprosessen.
Noe formelt regelverk for hvordan den kommunale nominasjonen skal foregå, finnes det imidlertid ikke. Det er derfor liten grunn til å anta at dette gjøres på samme måte i alle landets kommuner. Blir man først nominert til listen, kan man etter domstolloven § 74 kun få fritak av helseårsaker, eller fordi man allerede har sittet i to perioder.
Kommunen står derfor rent formelt fritt til å tvangsinnlemme hvem som helst i meddommerlistene. Ren loddtrekning i folkeregisteret er det imidlertid liten tradisjon for, ikke minst fordi det er kommunens oppgave å vaske listene etter krav om språkkunnskap, helse og vandel.
Mer penger
– Vi har ikke en fasit, men mener dette er spørsmål som bør utredes. At vi skal dømmes av våre likemenn er en grunnplanke i rettsstaten. Når det er så få unge og mennesker med minoritetsbakgrunn, har vi en utfordring som må løses. Jeg tror en del av problemet er at kompensasjonen for studenter og trygdede ikke har blitt justert på over 40 år. De 250 kronene dagen betyr at studenter og trygdede i praksis jobber gratis, mens de med godt betalte jobber kan få dekket sin tapte arbeidsinntekt, sier Unneland.
I meddommerundersøkelsen fra 2018 svarte 25 prosent av respondentene at de ikke var blitt spurt om å stå på listen. Domstoladministrasjonen tolket dette i lys av at mange sitter flere perioder, og man blir ikke nødvendigvis forespurt før man velges for en ny periode. 28 prosent av respondentene hadde sittet tre eller flere perioder.
Endel kommuner, blant annet Oslo, har tradisjonelt annonsert i massemedia for å få folk til å melde seg frivillig hvert fjerde år.
