I såkalte stillingsvernsaker, som ofte vil gjelde oppsigelser eller krav om fast ansettelse, oppnevnes ikke meddommere etter det tilfeldighetsprinsippet som råder for fagdommerne.
– Denne saken reiser åpenbare prinsipielle problemstillinger det er verdt å se nærmere på, sa saksordfører Kristian Tonning Rise (H), da Stortinget før sommeren vedtok å be regjeringen utrede ordningen.
Bakgrunnen for at saken kom opp, er Kvale-partner Nicolay Skarnings private kampanje for å sette fokus på en ordning han mener favoriserer arbeidstakersiden. LO har avvist problemstillingen kategorisk.
Les: Ber Europarådet vurdere meddommerordningen i arbeidsrettssaker
Stortingsvedtaket i juni ble fattet mot den daværende opposisjonens stemmer. Den forrige regjeringen rakk akkurat å be aktørene uttale seg om saken, før den gikk av. Rett24 har nå fått innsyn i alle innspillene som kom. Disse viser, kanskje ikke så overraskende, at alle arbeidstakerorganisasjoner støtter dagens ordning varmt.
Det er de imidlertid ikke alene om. Også NHO velger å la denne ballen ligge, og skriver i sine merknader at et tilfeldighetsprinsipp, etter NHOs oppfatning vil «bryte med selve grunntanken om særskilt sakkyndighet i stillingsvernsaker». NHO peker på at man da ville risikere at en dommer foreslått av arbeidsgiverorganisasjonen Virke skulle dømme i en sak knyttet til en bedrift som er medlem i NHO. Det ønsker NHO ikke.
Heller ikke Dommerforeningen mener dagens ordning er problematisk, og vurderer at det «ikke er tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at et tilfeldig uttrekk vil gi økt tillit til domstolene». Dommerne mener dessuten at det er grunn til å stille spørsmål om færre dissenser skal være et mål i seg selv.
Mye misnøye
Ettersom hele fagbevegelsen, samt NHO, støtter dagens ordning, og stortingsflertallet dessuten har skiftet, fremstår det særdeles usannsynlig at Stortingets initiativ vil lede andre steder enn til en departemental papirkurv. Av «høringsrunden» kan man likevel lese at det på arbeidsgiversiden er utbredt misnøye med dagens ordning.
Fra Universitetet i Tromsø kommer det dessuten en mer akademisk innvending: Professor Anna Nylund, som leder forskergruppen i prosessrett og tvisteløsning, peker på at dommernes upartiskhet er en sentral forutsetning for rettferdig rettergang og tillit til domstolene, vernet i Grunnloven § 95. «At partene kan peke ut en bestemt person som fagkyndig meddommer er i strid med disse prinsippene, og derfor problematisk. Dette må også gjelde der det er enighet om at de ulike partsinteressene skal representeres blant de fagkyndige», skriver Nylund, som mener man heller burde trekke fra et fagkyndig utvalg. Uttalelsen er levert sammen med førsteamanuensis Christina Jensen.
«Favorittdommere»
Arbeidsgiverorganisasjonen Virke skriver at deres prosessfullmektiger i flere saker har møtt meddommere «som fremstår forutinntatt, særlig fra arbeidstakersiden. Dette har blant annet kommet til uttrykk gjennom spørsmålstilling under hovedforhandlingen». Virke mener dagens ordning, har «betydelige svakheter som kan svekke rettssikkerheten i stillingsvernsaker».
Arbeidsgiverforeningen Spekter mener problemstillingen bør undersøkes nærmere, mens SMB Norge, som organiserer små og mellomstore bedrifter, mener advokatene i den enkelte sak kan plukke ut sin «favorittdommere». «Vi ser også at LOs juridiske avdeling systematisk benytter ordningen til å peke ut fast ansatte i de forskjellige LO-forbundene i de sakene som LOs juridiske avdeling fører. Dette til tross for at disse ansatte arbeider for klientene av LOs juridiske avdeling», skriver organisasjonen.
Aller mest kritisk er advokatfirmaet Vectio AS, som representerer Norges Lastebileier-Forbund. De skriver at de har opplevd arbeidskyndige meddommerne som «nærmest har opptrådt som en prosessfullmektig for arbeidstakersiden, og stilt spørsmål til partene, som med all tydelighet viser at dommer ikke har til hensikt å vurdere, og vektlegge alle sider av saken».
.jpg.jpeg?quality=85)