Diskusjonen om å innføre en såkalt samtykkeparagraf i voldtektsbestemmelsen pågår fortsatt i Norge, men i Sverige ble en variant av dette innført allerede i 2018. Tall Sveriges Television har innhentet viser at antall domfellelser siden den gang har doblet seg. I 2017 ble det avsagt 235 fellende voldtektsdommer i Sverige, i fjor var tallet 557.
Størst økning var det fra 2018 til 2019, da antallet gikk opp fra 265 til 407.
– Saker som tidligere ikke kunne oppklares, kan det nå. Det gjelder passivitetssaker, der offeret ikke aktivt sier noe eller kjemper imot, men kanskje rammes av en frysreaksjon, sier Lars Lewenhagen, utreder i det svenske Brottsförebyggande rådet, til SVT.
Kritisk
Ikke alle jubler for denne utviklingen. Blant dem er forsvarer Bengt Ivarsson, som deltok i utredningen av lovendringen.
– Jeg synes denne lovgivningen er problematisk, og er av den oppfatning at flere uskyldige dømmes i dag enn tidligere. Ofte finnes det ingen tekniske bevis, det handler om muntlige opplysninger der der ord står mot ord, og det gjør att det finnes en veldig stor usikkerhet. Det er kanskje den mest rettsusikre strafferettslige lovgivningen vi har i Sverige, sier han til samme kanal.
I Norge er man i henvist til en mildere straffebestemmelse enn voldtekt, dersom om man skal straffeforfølge på grunnlag av manglende samtykke. Nylig ble en slik sak behandlet i Eidsivating lagmannsrett. Der var faktum at en mann, i en bar, hadde ført en finger opp i skjeden på kvinnen han tidligere hadde danset tett med. Det hele skjedde så fort at kvinnen ikke rakk å si nei.
Straffelovrådet
Mannen ble i tingretten dømt til to år og 10 måneder for voldtekt. Lagmannsretten nedsubsumerte forholdet til bestemmelsen om seksuell handling uten samtykke, og satte straffen til 120 dager. Lagmannsretten, med unntak fra en meddommer, fant tiltaltes handling «klart grenseoverskridende og uakseptabel og (...) tett opp mot grensen til voldtekt til seksuell omgang».
Retten pekte på at ikke var noe ved fornærmedes atferd tiltalte kan ha oppfattet som et samtykke til en slik handling, men kom til at opptrappingen, men gjensidig flørting og tett kroppskontakt, reduserte det overraskelsesmomentet domstolene har lagt vekt på i lignende domfellelser.
Da Straffelovrådet utredet spørsmålet i fjor, ble det foreslått å lage en bestemmelse som ligner på samtykkebestemmelsene som Danmark, Sverige og Finland har innført. Diskusjonstemaet har vært om man skal som definere voldtekt som å ha omgang med noen som ikke har samtykket til det, eller som ikke deltar frivillig, eller om det uttrykkelig skal kreves et uttalt samtykke, den såkalte «bare er ja er ja»-modellen.
Uenighet i Advokatforeningen
– Etter min oppfatning står den krenkelsen lagmannsretten fant bevist i denne saken ikke i et rimelig forhold til et straffenivå på nærmere tre års fengsel. Ved innføring av en samtykkebasert voldtektsbestemmelse er det mulig dette vil bli vurdert annerledes i fremtiden. Det vil igjen hindre domstolen i å kunne foreta en differensiering av straffverdighet mellom ulike seksuelle krenkelser, sier forsvarer i saken fra Eidsivating, Simen Skjønsberg.
Han opplyser at påtalemyndigheten har anket dommen til Høyesterett.
– Det var jo uenighet innad Advokatforeningen om man bør innføre et «bare ja er ja»- modell eller «nei er et nei» modell. Av den grunn utarbeidet forsvarergruppen en særuttalelse i høringen til Straffelovrådets utredning. Personlig er jeg enig i Straffelovrådets forslag om at voldtektsbestemmelsen bør innebære et vilkår om at fornærmede ikke vil ha seksuell omgang, og motviljen kommer til uttrykk i ord eller handling. Dette vil allerede innebære en utvidelse av dagens voldtektsbestemmelse. Jeg mener at en bestemmelse hvor det forutsettes et aktivt samtykke for at seksuell omgang ikke skal omfattes av voldtektsbestemmelsen er en dårlig ide av mange grunner, sier Skjønsberg.
Les: Advokatforeningen og Forsvarergruppen med forskjellige høringssvar til samtykkeparagrafen
Han fremhever at seksuell omgang med en som ikke uttrykker motvilje etter hans syn må anses som vesentlig mindre straffverdig enn de øvrige alternativene i voldtektsparagrafen.
– En voldtektsdom i dette tilfellet ville etter min mening ha medført en utvidelse av bestemmelsens anvendelsesområde det ikke er dekning for verken etter loven, forarbeidene, rettspraksis eller juridisk litteratur.
