Taper millioner på trikkesnikere etter høyesterettsdom

I mai slapp en passsasjer unna fengsel fordi Borgarting lagmannsrett mente den fysiske maktbruken fra billettkontrollørene var urettmessig. Mannen ble dermed frikjent for vold mot særskilt utsatt yrkesgruppe, og kun dømt for voldsbruken.

Les: Delvis frikjent for å skalle ned billettkontrollør som brukte makt

Nå har lagmannsretten på nytt frikjent en mann som havnet i klammeri med kontrolløren. Også denne gangen blir mannen dømt for voldsbruk, men i likhet med forrige gang frikjenner lagmannsretten for det alvorligste tiltalepunktet, som gjelder vold mot særskilt utsatt yrkesgruppe.

Retten skriver at den «ikke kan utelukke tiltaltes forklaring» om at vekteren hindret ham i å forlate bussen ved å bruke armer og ben, og ved å stille seg foran den fremste døren.

Se dommen her

Følger Høyesterett

Bakteppet for begge avgjørelsene er dommen Høyesterett avsa i fjor, der retten kom til at vektere kun kan holde passasjerer tilbake med makt dersom dette skjer i samarbeid med tilstedeværende ansatte i transportselskapet.

Få eller ingen av transportselskapene i Norge har i dag egne ansatte billettkontrollører. I stedet bruker man vektere innleid fra andre selskaper.

Les: Vekterne tapte billettkontroll-strid i Høyesterett

Kjernen i saken er rekkevidden av den såkalte tilbakeholdsretten i yrkestransportloven i § 33. Høyesterett legger til grunn at paragrafen bare gir innleide vektere slik rett når det skjer i samarbeid med ansatte i transportselskapet, som også er til stede. Bussjåføren som sitter og kjører bussen, teller ikke i så måte, mener dommerne.

Problemstillingen er oppstått fordi lovgiver for mer enn 20 år siden, av frykt for å gi private vekterselskaper for mye makt, tok inn et forbehold om at tilbakeholdsretten kun gjaldt ansatte i transportselskapene. Utviklingen i årene etter, der mye av kontrollvirksomheten er outsourcet, har satt problemet stadig mer på spissen.

Høyesterett skrev i fjor at det eventuelt måte være en lovgiveroppgave å reversere dette.

Kritisk for bransjen

Juridisk seniorrådgiver i Ruter, Svend Erik Wandaas sier selskapet har måttet legge om rutinene etter dommen, men at de håper på en lovendring.

– Etter høyesterettsdommen i november 2020, har Ruter lagt om sine rutiner slik at vektere ikke på egen hånd kan utøve tilbakehold. Dette innebærer at det inntil videre ikke utøves tilbakehold uten at en ansatt fra Ruter er tilstede.

Ruter har i regi av Kollektivtrafikkforeningen deltatt i et arbeid for å å få Samferdselsdepartementet til å legge frem et forslag til ny lovtekst. I et brev til til departementet, fremkommer det at Ruter, som er transportselskapet i Oslo, allerede i år beregner tapet til over 12-13 millioner kroner. Selskapet forteller at det i grupper på Facebook er spredt informasjon om at vekterne ikke lenger har lov til å holde snikere tilbake, og selskapet er «svært bekymret for hvordan dette vil utvikle seg etterhvert som flere og flere blir klar over dette».

«Oppsummert så er det svært kritisk for bransjen, som allerede har store utfordringer med å sikre sine billettinntekter etter restriksjoner som følge av pandemien», heter det i brevet til departementet.

– Forslaget innebærer at innleide vektere, som har godkjent vekterutdannelse – og som får opplæring  og oppfølging av Ruter – kan holde tilbake passasjerer som ikke har gyldig billett, ikke betaler på stedet og ikke oppgir korrekt identitet, sier Wandaas.

Brevet ble sendt til departementet i juli.

Kan være uskyldig dømt

I tillegg til at billettkontrollørene ikke lenger kan holde snikere tilbake, har Høyesteretts dom fra i fjor den konsekvens at tidligere domfelte kan være dømt på uriktig grunnlag. Ett kjent eksempel er LG-2019-124962, der en mann ble dømt til 16 dagers betinget fengsel for å ha sparket en vekter.

Volden skjedde mens vekteren holdt ham fast på Bybanen i Bergen, i forbindelse med en billettkontroll. Gulating mente vekteren hadde samme rett som ansatte i transportselskapet til å holde ham fast, noe Høyesterett altså senere, i en annen sak, slo fast at han ikke hadde.

Aktor i saken som var i Høyesterett, statsadvokat Ingrid Salte, uttalte i fjor at den domfelte i Bergen-saken kunne begjære gjenåpning, men at dette lå under et annet statsadvokatembete, og dermed utenfor hennes myndighetsområde.

Leder for Gjenopptakelseskommisjonen, Siv Hallgren, opplyser til Rett24 at det så langt hun kjenner til ikke er levert noen begjæringer om gjenopptakelse av denne typen saker.