Det tyske selskapet Star Entertainment har i snart to år ligget i strid med filmselskapet Warner Bros. Årsaken er at Star satte opp en europaturné med Harry Potter-musikken, fremført live. Høsten 2021 satt en representant fra Warners advokatfirma i saken under Harry Potter-konserten i Oslo konserthus, og gjorde hemmelig lydopptak av hele konserten.

Warner har rettighetene til Harry Potter-merkevaren, og spørsmålet har vært om Stars konserter krenker deres rettigheter.

Annonse

Advokat søkes til veletablert kontorfellesskap

Mange runder

Tvisten har allerede vært flere runder i rettsapparatet, i forbindelse med at Warner krevde konsertene stanset med midlertidig forføyning. Dette kravet førte i fjor vår frem, med det resultat at en konsert i Grieghallen i Bergen og en konsert i Oslo konserthus måtte avlyses.

Les: Warner Bros. går til sak for å få stoppet Harry Potter-forestillinger i Oslo og Bergen

Etter rundene om midlertidig forføyning, behandlet Oslo tingrett i fjor høst selve hovedkravet fra Warner. Påstanden var at fremtidige konserter måtte forbys. Dette fikk de ikke medhold i. Warner anket, og onsdag kom lagmannsretten til motsatt resultat.

Det sentrale spørsmålet er om Star, ved å sy mer eller mindre all Harry Potter-musikken sammen til en halvannen times forestillingen, har krenket opphavsretten. Under bevisførselen har Warner hentet inn ekspert på klassisk musikk, som forklarte hva som var endret fra originalen.

Dypt fornærmet

En musikkprofessor som vitnet fortalte retten at endringene «representerte etter hans syn en forenkling av musikken som han ville blitt dypt fornærmet over dersom det var han som var komponisten».

Lagmannsrettens konklusjon er at endringene fremstår som resultat av
individuelt preget skapende innsats, og at utvalgene, sammenføyningene, arrangementet og instrumenteringen er kunstneriske valg som gir sluttproduktet verkshøyde. Dermed krenker fremførelsen Warners enerett til å
fremføre bearbeidede versjoner av musikken fra Harry Potter-filmene.

En ikke-bearbeidet versjon, derimot, kunne vært avspilt under lisens fra Tono.

Star dømmes derfor til å betale vinningen fra de to konsertene som ble fremført, snaut 900.000 kroner, til Warner.

Annonse

Førsteamanuensis i rettsvitenskap

Delte sakskostnader

Lagmannsretten kommer altså til en annen konklusjon enn tingretten på dette punktet. Tingretten kom imidlertid til at Star hadde krenket Warner på et annet grunnlag, nemlig etter generalklausulen om god forretningsskikk i markedsføringsloven § 25. Heller ikke dette er lagmannsretten enig i. Denne delen av dommen ble anket fra Stars side, og begge partene vinner dermed frem med hver sin anke, og begge må bære egne sakskostnader.

Warner får heller ikke medhold i at Star kan nektes å bruke navnet «Harry Potter» i markedsføringen av konsertene. Star slipper dermed å betale markedsføringserstatningen de ble dømt til i tingretten, på 100.000 kroner.

– Star er fornøyd med å ha blitt frifunnet for Warners påstander om varemerkekrenkelse og brudd på markedsføringsloven, men vi er selvsagt skuffet over at lagmannsretten mener at Stars fremføring går ut over rammene for TONOs konsertlisens. Etter Stars oppfatning, har lagmannsretten lagt til grunn en for snever forståelse av TONOs konsertlisens. Dersom konsertlisensen skal forstås på denne måten, blir det i praksis svært vanskelig å avholde lovlige konserter i Norge. Vi vil nå gjennomgå dommen sammen med vår klient og vurdere å anke dommen på dette punkt, sier advokat Øystein Flagstad, som representerte Star i ankesaken.