Det ble av mange sett på som en stor seier da Frostating lagmannsrett i 2021 opphevet tingrettens sakskostnadsavgjørelse i en sak om gyldigheten av konsesjon for bygging og drift av vindkraftverk på Haramsøy.

I en særskilt anke over sakskostnadene, hadde vindmøllemotstanderne anført at de skulle vært frikjent for regningen – til tross for at de tapte tvisten. Argumentet er Århuskonvensjonen artikkel 9, som stiller krav om at allmennheten skal ha adgang til rettslig overprøving av myndighetsvedtak vedrørende miljø, og at slik overprøving ikke skal være «uoverkommelig dyrt».

Annonse

Haavind styrker laget med en dyktig advokatfullmektig med interesse for børs, kapitalmarked og finansregulatorisk, og ønsker deg med på laget!

Snaut 20 prosent miljørabatt

Les: Vindkraftmotstandere vant prinsippseier om sakskostnader i miljøsaker

Lagmannsretten var ikke nødvendigvis enig i at saksøkerne skulle fritas for omkostningene, men mente tingretten måtte drøfte konvensjonens betydning. Resultatet da tingretten senere behandlet saken på nytt, var at tilkjente sakskostnader ble halvert. Avgjørelsen var et vendepunkt i utmålingen av sakskostnader i miljøsaker, skrev prosessfullmektigene her i Rett24 i fjor.

Onsdag kunngjorde Oslo tingrett dom i den mye omtalte Førdefjord-saken, som omhandler gyldigheten av vedtaket om å tillate deponering av gruveavfall i Førdefjorden. Konklusjonen ble at vedtaket er gyldig, og staten vant dermed fullt ut. Under drøftelsen av sakskostnadene dukker imidlertid Århuskonvensjonen opp på nytt. Staten la frem en kostnadsoppgave på rundt 1,7 millioner kroner, men under henvisning til konvensjonen pålegges organisasjonene kun å dekke 1,4 millioner, en miljørabatt på 18 prosent.

Vil be om pengehjelp

Reduksjonen er altså prosentvis mindre enn i vindturbinsaken fra Frostating. Oslo tingrett legger vekt på at staten etter rettens syn ikke er å klandre for at det kom til sak, og at saksøkerne er solide organisasjoner, med mer enn 80 millioner kroner i samlede inntekter. Tingretten skriver:

»Ved rimelighetsvurderingen har tingretten også sett hen til at Miljøorganisasjonene i vid utstrekning har vært høringsinstanser både for planprogram, utredninger og tilleggsutredninger. De har dertil påklaget tre av sakens fire Tillatelser til overordnet forvaltningsorgan, og har begjært omgjøring av endelige vedtak to ganger. Samme påstandsgrunnlag er ved flere anledninger anført, forkastet, og så anført påny. Saksbehandlingen har blitt uvanlig tid- og ressurskrevende. Søksmålet kan ikke begrunnes
i at Miljøorganisasjonene ikke har kommet til orde eller blitt hørt underveis.»

– Jeg er utrolig skuffet over at retten i tillegg til å ikke innvilge klagene våre, har straffet organisasjonene dobbelt ved å idømme oss statens sakskostnader på hele 1,4 millioner kroner. I mine villeste fantasier hadde jeg ikke regnet med at vi kunne få et sånt resultat. Vi er nødt til å be dere og alle andre i hele det norske samfunnet om å hjelpe oss med å betale den boten, som vi nesten kan kalle det, sa leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet på en pressekonferanse onsdag kveld, ifølge NTB..

Statens prosessfullmektig Henrik Vaaler mener dommen i saken om gruvedeponiet i Førdefjorden er både omfattende og grundig.

– Det er tale om en svært omfattende og grundig dom, der alle relevante spørsmål i saken gis en detaljert behandling med forankring i bevisene, sier Vaaler til TV 2.

Annonse

Legal Officer, Internal Market Affairs

Vurderer EFTA-domstolen

Saksøkernes rettslige innsigelser til dumpevedtaket har i hovedsak vært:

  • Tillatelsene bygger på en uriktig forståelse av EØS-rettslige miljøkrav.
  • Det finnes en bedre driftsform uten sjødeponi som skulle ha vært utredet og pålagt.
  • Miljøkonsekvensene vil bli mer alvorlige enn det som er forutsatt i tillatelsene.

Tingretten gir altså ikke saksøkerne medhold på noen av punktene, og skriver:

«Saken har reist tvistespørsmål av prinsipiell betydning, men oftest ved at EØS-rettskilder er funnet å ikke være så vidtrekkende og/eller at sjødeponiets miljøkonsekvenser ikke er funnet å være så alvorlige eller sikre som Miljøorganisasjonene selv har hevdet i sitt forsøk på å få mineralutvinningsvirksomheten i Engebø stoppet.»

–  Dette er absolutt en sak som fortjener en videre behandling i norske domstoler. Det kan også være aktuelt å ta denne saken videre til EFTA-domstolen, sier naturvernernes prosessfullmektig, Amund Noss fra CMS Kluge, i en pressemelding.