«I år er det domstolens tur», sa Høyres justispolitiske talsperson på Stortinget, Peter C. Frølich, i et anfall av overmot, under planleggingen av det inneværende statsbudsjettet.

Det ble ikke domstolenes tur. Men Frølich bommet bare med ett år, viste det seg i dag. For statsbudsjettet regjeringen presenterte onsdag innebærer summer som er på et helt annet nivå enn hva som har vært vanlig for rettspleien. Med 130 millioner ekstra blir det store løft for både domstolene og påtalemyndigheten, med penger både til å øke antall hoder og penger til kostbare prosjekter som har ventet på startskudd.

– Jeg tror med hånden på hjertet at dette er det sterkeste justisbudsjettet noen gang. I alle fall i nyere tid. Jeg er spesielt glad for at vi får sikret midlene til mange nye dommere og påtalejurister. De stjeler aldri overskriftene. De syter og klager aldri. Men de er ekstremt viktige for å få fart på rettergangen, sier Frølich til Rett24.

– En spesiell situasjon

I pressemeldingen fra Justisdepartementet kaller justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) budsjettet en «rekordstor og helhetlig satsing på domstolene».

– Jeg er veldig glad for at vi har fått til disse store satsingene, dette er et veldig viktig løft for hele justissektoren. Vi har vært i en spesiell situasjon, der vi har fått midlertidige midler som vi nå har fått omgjort til faste. Men som vi også har sagt, så kommer det til å bli et trangere handlingsrom fremover, sier Mæland til Rett24.

– Men advokatene får ikke det helt store løftet i år heller, hvorfor ikke?

– De får mer enn i fjor og i forfjor, men jeg vet de er misfornøyde. Vi skal selvsagt drøfte den satsen med dem, men alle har ønsker i et statsbudsjett, og ikke alle har fått alt de ønsket seg, slik vil det alltid være. Alt i alt er jeg godt forøyd, og det mener jeg også Advokatforeningen har grunn til å være, med en satsing som dette. 

Jubel i DA

Domstolene får 71 millioner ekstra til dommerstillinger. Dette innebærer at hele det midlertidige koronakorpset av dommerstillinger som er opprettet det siste halvåret, rundt 40 stillinger, gjøres permanent. I tillegg settes det omsider av penger til å utvide digitaliseringsprosjektet til å gjelde flere domstoler enn de som har deltatt i prøveprosjektet, 42,6 millioner kroner.

– Jeg er meget fornøyd med budsjettet for domstolene! Særlig viktig er det at vi får midler til en utvidelse av prosjektet Digitale Domstoler. Nå vil alle domstolene bli inkludert i den moderniseringen av rettsprosessen som digitaliseringen medfører. Og det er utrolig bra at vi kommer i gang med forprosjektet for tinghuset i Bergen. Dette er kostnadsberegnet til omkring 60 millioner og vil ta minst to år. Deretter kommer selve byggingen. Det er dessuten fantastisk at vi får en varig rammeutvidelse på 71 mill i forbindelse med at de midlertidige midlene for å ned-arbeide restanser etter Covid-19 blir gjort permanente. Har var det virkelig mye bra for domstolenes brukere, våre ansatte og aktørene i rettspleien, sier Sven Marius Urke, direktør for Domstoladministrasjonen.

Totalt øker rettsvesenets post i budsjettet med 5,4 prosent, til 3,26 milliarder kroner.

Andre satsinger

Videre foreslås det å bruke 39 millioner kroner på nye påtalestillinger i politiet, som dermed etter alt å dømme for første gang blir synliggjort i budsjettet. Dette har vært en kampsak for politijuristene i årevis, og forventes å kunne gi rundt 30 nye stillinger. Også den høyere påtalemyndighet får  mye penger: En økning på 20 millioner kroner er ventet kunne gi rundt 10 faste statsadvokatembeter.

For advokater som lever av salærsatsen er det mindre grunn til jubel. Riktignok øker satsen 25 prosent mer enn den gjorde i fjor, da den økte med 20 kroner. Men årets økning, som altså er 25 kroner, er langt unna det nivået Advokatforeningen har ønsket seg gjennom mange år.

Det gamle og utslitte tinghuset i Bergen får omsider starte rehabiliteringen, etter årevis med venting. Det settes av 11 millioner til et forprosjekt.

Det blir satt av 46,3 millioner kroner til å starte et forprosjektet for et nytt Oslo fengsel, og ytterligere 11,8 mill. kroner for å motvirke bruken av isolasjon i fengsel. Av dette er 6,8 mill. kroner til etablering av et nasjonalt ressursteam for kvinner på Bredtvet, som skal bidra til å forebygge og hindre langvarig isolasjon for kvinnelige innsette med alvorlige psykiske lidelser. Det blir også foreslått 5 millioner kroner til aktiviseringsteam i kriminalomsorgen.

Spesialenheten for politisaker får seks millioner kroner ekstra.

Det settes av 10 millioner kroner til en satsing mot hatkriminalitet.