I 2018 var den tidligere sorenskriveren dommer i en barnefordelingssak i Nordmøre tingrett. Senere oppsto det en diskusjon om han hadde vært inhabil i saken. Grunnlaget skulle være at han tidligere hadde hatt et forhold til en kvinne i barnevernet, og denne kvinnen hadde igjen en perifer rolle i den underliggende omsorgstvisten.
I forbindelse med habilitetsdiskusjonen redegjorde sorenskriveren for relasjonen i en epost til Frostating lagmannsrett. Der er denne eposten som er utgangspunkt for tiltalen som ble reist.
Ødegård skrev i eposten at han hadde hatt et forhold til en aktuelle kvinnen, men at dette var slutt. Han anså seg selv som inhabil i den grad kvinnen skulle være vitne i en sak han administrerte, men det hadde hun aldri vært.
Fikk voldsalarm
Frostating kom til at Ødegårds forhold til kvinnen var irrelevant, ettersom hennes rolle i saken uansett var så perifer at det ikke gjorde ham inhabil i den konkrete tvisten. Etter dette reagerte kvinnen med å sende lokalavisen en svært stor mengde SMS'er for å dokumentere sin kontakt med Ødegård.
Påtalemyndigheten mente, på grunnlag av SMS'ene, at sorenskriveren ikke snakket sant i eposten til Frostating. Tiltale ble derfor reist for «uriktig erklæring bestemt til bruk som bevis», straffeloven § 365.
Ødegård ble i tingretten dømt til 30 dagers fengsel. Dette er Gulating lagmannsrett helt uenig i. Lagmannsretten skriver:
«Flertallet finner tiltaltes forklaring konsistent. Han har fastholdt forklaringen over tid. Videre finner flertallet at tiltaltes forklaring har støtte i uomtvistelige opplysninger og bevis som tiltaltes arbeidssted og adresser i ulike perioder og meldingsutvekslinger mellom tiltalte og vitnet A. Når det gjelder sistnevnte – meldingsutvekslingene – er hovedinntrykket at meldingene støtter tiltaltes forklaring. Dette dels ved at innholdet i enkelte meldinger tiltalte utformet på sentrale tidspunkter bekrefter eller indikerer det faktum tiltalte fastholder som korrekt. Dessuten ved at antallet meldinger fra vitnet A, og innholdet i en rekke av meldingene, harmonerer godt med tiltaltes forklaring.
Tiltaltes forklaring støttes også av etterfølgende omstendigheter bekreftet av vitneforklaring fra B, og av det etterfølgende forhold at Ødegård til slutt henvendte seg til politiet som anbefalte ham politianmeldelse av A, begjæring om besøksforbud for henne og voldsalarm. Ødegård tok imot tilbudet om voldsalarm og hadde slik alarm i seks måneder.»
Retten mener opplysningene sorenskriveren ga til Frostating var fullt ut tilstrekkelige til å foreta en korrekt vurdering av habiliteten. Retten skriver dessuten at det uansett, selv om det skulle være oppgitt feil informasjon, ikke ville foreligget forsett med hensyn til det aktuelle straffebudet.
På toppen av dette mener lagmannsretten at det anførte straffebudet, strl § 365, uansett ikke er anvendelig, fordi den ikke dekker denne type forhold. Et hypotetisk alternativ ville vært straffelovens bestemmelse om falsk forklaring, men heller ikke denne er overtrådt skriver lagmannsretten.
– Fullstendig renvaskelse
– Dommen er en fullstendig renvaskelse av min klient. Hans forklaring er fullt ut lagt til grunn, og forsøkene på å skandalisere ham har retten funnet å se helt bort fra. Saken har hatt store menneskelige omkostninger, og mediepresset har vært ualminnelig belastende. Likevel har rettferdigheten nå seiret. Dommen viser klart at det aldri skulle ha vært tatt ut tiltale, sier sorenskriverens forsvarer, advokat Halvard Helle fra Schjødt.
Sorenskriveren var opprinnelig innstilt til et embete i Frostating lagmannsrett, men som følge av denne saken trakk han søknaden før utnevningen i statsråd var et faktum.
– Sorenskriveren er blankt frifunnet på fire alternative grunnlag. For det første at han ikke har gjort det som står i tiltalen. For det andre at han uansett ikke har utvist forsett. For det tredje at påtalemyndigheten har brukt feil straffebud. Og for det fjerde at heller ikke det korrekte straffebudet ville ha ledet til domfellelse, sier Helle til Rett24.
Et mindretall på to lekdommere er uenige med flertallet både i lovanvendelsen og bevisvurderingen, og stemmer for domfellelse.
