Kronikken er en duplikk på departementets tilsvar tidligere denne uken.
I en kommentar på Rett24 gjør statssekretær Tone Skogen gjeldende at jeg i mitt innlegg av 31. august 2021 ikke redegjør for hvorfor jeg mener regjeringens vedtak om ikrafttredelse av etterretningstjenesteloven kapittel 7 og 8 er udemokratisk.
Skogen viser til at tilrettelagt innhenting «er nå – etter en demokratisk prosess – regulert i lov, som er vedtatt av et bredt flertall i Stortinget.»
I forarbeidene til etterretningstjenesteloven, Prop. 80 L (2019-2020) som lå til grunn forut for Stortingets behandling fremgår det på side 101: «Departementet fastholder at Norges EØS-rettslige forpliktelser ikke er til hinder for lovforslaget.»
Etter stortingsbehandlingen har det kommet to dommer fra EU-domstolen og to storkammerdommer fra EMD. De to største kamrene i våre europeiske domstoler har avgjort at generell og udifferensiert bulklagring ikke er forenlig med EMK- og EU-retten. Rettskildebildet når Stortinget behandlet loven og den rettslige situasjonen i dag er altså vesensforskjellig.
Det jeg kritiserte som «udemokratisk» i mitt innlegg av 31. august 2021 var ikke lovgivningsprosessen, men regjeringens prosess etter at loven ble vedtatt i juni 2020.
Stortinget har vedtatt at EØS- og EMK-rettslige forpliktelser ved motstrid med annen norsk lovgivning skal gis forrang, jf. EØS-loven § 2 og menneskerettsloven § 3. En tilsidesettelse av slike forpliktelser bør gjøres av det samme organet som forpliktet Norge og av et organ med demokratisk legitimitet, Stortinget.
Skogen skriver at «E-tjenesten har ingen interesse av din og min nettbruk.» Et spørsmål er da hvorfor E-tjenesten må lagre metadata fra din og min nettbruk i 18 måneder hvis de ikke har interesse i den. Inngrepet består av selve lagringen. Etterfølgende bruk av innhentet materiale er et nytt inngrep. Rettssikkerhetsgarantiene i etterretningstjenesteloven knytter seg i all hovedsak til den etterfølgende bruken.
Skogen avslutter med at tilrettelagt innhenting er «nødvendig for å sikre Norge mot utenlandske trusselaktører som vil undergrave de grunnleggende verdiene, frihetene og rettighetene som vår demokratiske rettsstat bygger på.» Den europeiske menneskerettighetsdomstolen advarte i storkammerdommen Big Brother Watch om at overvåkningssystemer som skal beskytte nasjonal sikkerhet «may undermine or even destroy the proper functioning of democratic processes under the cloak of defending them.»
Internasjonale menneskerettighetsdomstoler er der av en grunn, og vi må respektere dem. Et inngrep i våre frihetsretter må avgjøres av en opplyst debatt og en grundig vurdering av inngrepets proporsjonalitet. Denne debatten må tas i stortingssalen av våre folkevalgte.
Storkammerdommene medfører at etterretningstjenesteloven kapittel 7 og 8 må forelegges Stortinget på ny for en demokratisk behandling av proporsjonaliteten til inngrepet.
