Det var Tilsynsrådet for advokatvirksomhet som selv i sin tid tok initiativ til å endre ordlyden regelverket. Bakgrunnen er at den gjeldende regelen i hvitvaskingsloven § 49, etter sin ordlyd, kun gjelder for «advokater og andre som ervervsmessig eller stadig yter selvstendig rettshjelp», mens advokatforetakene ikke nevnes.

Tilsynsrådet fikk etter dette i oppdrag å utarbeide et utkast. Dette var på høring i fjor, og i den anledning skrev Tilsynsrådet:

«Som gjennomgangen av gjeldende rett viser, er det i dag uklart om advokat- og rettshjelpsforetak som sådan er omfattet av gruppen rapporteringspliktige omtalt i hvitvaskingsloven § 4 annet ledd c. Lovens ordlyd «advokater og andre», sett opp mot definisjonen av øvrige rapporteringspliktige i hvitvaskingsloven § 4 annet ledd, trekker i retning av at det kun er fysiske advokater og rettshjelpere som er pliktsubjekt etter bestemmelsen Heller ikke lovens forarbeider tar konkret stilling til spørsmålet.»

Skyldkravet

Rådet pekte videre på at Tilsynsrådet i sin praksis har lagt til grunn at kun fysiske
advokater personlig kan ilegges overtredelsesgebyr. Dette krever grov uaktsomhet eller forsett, noe som er vanskelig å konstatere når advokaten jobber i et foretak med mange ansatte advokater.

Advokatforeningen støttet i høringen bruk av termen «advokatforetak», men mente det burde vurderes hvilket skyldkrav som skal gjelde. Dette under henvisning til at hvitvaskingsloven åpner for ileggelse av overtredelsesgebyr på objektivt grunnlag. Dette til tross for at Høyesterett i en serie avgjørelser er kommet til at EMK ikke tillater slik straff på objektivt grunnlag, det må konstateres minst uaktsomhet.

Milliontrussel

Finansdepartementet svarer med å slå fast at det allerede i dag, i praksis, legges til grunn et krav om uaktsomhet for å ilegge foretak overtredelsesgebyr for brudd på hvitvaskingsloven, og at dette videreføres. Departementet skriver videre:

«Presiseringene i regelverket antas ikke å ha nevneverdige konsekvenser for advokatforetakene. Etter departementets vurdering innebærer endringene utelukkende en presisering av gjeldende rett, men det kan ikke utelukkes at en tydeligere trussel om sanksjoner for brudd på regelverket kan bidra til at advokatforetak intensiverer innsatsen for å etterleve regelverket. Dette kan ha økonomiske konsekvenser for foretakene det gjelder. For de foretakene som ilegges overtredelsesgebyr, vil endringen også innebære økonomiske konsekvenser.»l

Hvitvaskingsloven gir tilsynsmyndighetene hjemmel til å ilegge gebyr på inntil ni millioner kroner, eventuelt inntil det dobbelte av vinningen, om denne lar seg beregne.

– Forslaget er ment å sikre at Advokattilsynet kan reagere på advokatforetaks brudd på hvitvaskingsloven og derigjennom bidra til å styrke etterlevelsen av regelverket, skriver Finansdepartementet i en pressemelding.

Proposisjonen finner du her.