Høyesterett avgjorde i kjennelse 1. november 2023 (HR-2023-2055-A) når og hvordan en voldgiftsinnsigelse skal fremmes uten å bli prekludert.

Det er for sent å fremme en innsigelse i tilsvaret til tingretten om at søksmålet må avvises under henvisning til at det er underlagt voldgift, dersom kravet har vært behandlet i forliksrådet og parten der gitt inn på sakens realitet uten å fremme voldgiftsinnsigelsen. Terskelen for å gå inn på sakens realitet er lav. Det er ikke nødvendig med noen begrunnelse.

Vi skulle nå gjerne sett at kommersielle tvister næringsdrivende imellom – som typisk vil være gjenstand for voldgift – unntas forliksrådsbehandling i tvisteloven § 6-2.

Forliksrådsfella består

Vi fremholdt tidligere i høst i artikkelen «Vil Høyesterett oppheve forliksrådsfella for voldgiftsinnsigelser?» publisert her i Rett24 at søksmålet for tingretten var et nytt søksmål. Saksøkte burde derfor gis en ny mulighet for å gjøre gjeldende voldgiftsinnsigelse i tingretten, selv om det ikke var gjort for forliksrådet.

Høyesterett kom imidlertid til at slik innsigelse må fremsettes allerede i tilsvaret til forliksrådet. At litispendensvirkningen opphører ved innstillingen, fikk ikke betydning for forståelsen av voldgiftsloven § 7. Vi er enig i den rettsanvendelsen, men skulle ønske at Høyesterett i større grad hadde vurdert betydningen av at saken avsluttes/endes ved innstillingen, jf. bl.a. Rt. 2013 s. 1303. Hvor lenge litispendensvirkningen varer etter at saken er avsluttet, kaster ikke nødvendigvis i seg selv lys over om det reises en ny sak om kravet eller om den samme saken fortsetter.

Høyesterett la tilsynelatende stor vekt på hensynet til prosessøkonomi. Partene burde kunne legge til grunn at saken kan fortsette for de alminnelige domstoler så lenge innsigelsen ikke er påberopt i forlikstilsvaret. Dersom innsigelsen faktisk fremmes for forliksrådet, er det likevel grunn til å tro at forliksrådet vil velge å innstille saken fremfor å avvise den. I så fall, vil saken uansett bli prosessdrivende om innstillingen følges opp med stevning. Det kan da stilles spørsmål ved om regelen må være slik at det ikke er nødvendig å (også) gjøre gjeldende voldgiftsinnsigelsen i tilsvaret for tingretten. Uansett, vi mener at prosessøkonomi likegodt kunne tilsi at innsigelsen må/kan fremmes for tingretten, uavhengig av hva som skjedde i forliksrådet.

Rettsregelen slik situasjonen er etter avgjørelsen, vil etter vårt syn fremdeles virke som en felle – særlig for innklagede som inngir tilsvar uten å anse det nødvendig å koble på advokat. Dette føyer seg inn i rekken av forhold som aktualiserer spørsmålet om næringslivstvister nå bør unntas forliksbehandling slik tingretten blir obligatorisk første stopp, eller i alle fall at det ikke er like obligatorisk som i dag.

Tingretten første stopp?

Forliksklager i næringslivstvister inngis ofte utelukkende for å avbryte foreldelsesfristen. Det er ikke helt uvanlig at klage og/eller tilsvar inngis som minimum, av og til krysses det simpelthen av i standardskjema for tilsvar for at kravet bestrides uten nærmere begrunnelse. Det henger trolig sammen med at tvisteloven § 6-13 begrenser hvilke sakskostnader som kan kreves i forliksrådet.

Disse tvistene vil etter vår erfaring sjelden bli løst i forliksrådet. Partene vil enten forhandle utenrettslig eller sakene innstilles fordi den ikke egner seg – er for komplisert – til å behandles i forliksrådet.

Hvis de større næringslivstvistene måtte bringes direkte inn til tingretten, ville parten sannsynligvis tenkt seg bedre om før søksmål eventuelt anlegges. Det er mer på spill ved å ta ut søksmål for tingretten. Det er dermed ikke gitt at tilfanget av slike tvister for tingretten ville økt betraktelig.

Forhåpentligvis ville nivået i stevningene vært bedre enn i en forliksklager. Det er grunn til å tro at tilsvaret for tingretten ville vært mer gjennomtenkt – i alle fall sammenliknet med et enkelt standardskjema, herunder vurdert om det er grunnlag for å gjøre gjeldende voldgiftsinnsigelse.

Klargjøring av standardskjemaene

Frem til en eventuell omlegging, burde det i standardskjemaene for tilsvar til forliksrådet vurderes inntatt et alternativ som hensyntar muligheten til enkelt å gjøre gjeldende prosessuelle innsigelser uten å måtte gå inn på en nærmere begrunnelse, f.eks. mulighet til å huke av for avvisning som følge av at søksmålet hører til voldgift. Da vil i det minste den fallgruven fjernes.